Nå er det en stund siden sist vi har oppdatert denne siden, men det som ihvertfall har skjedd er at den siste valpen, Revulens Bela har kommet til sin nye familie. Hun skal hete Lola og har flyttet til Hamar, til mor, far og to barn.
I perioden før hun flyttet var hun med på det meste unntatt skiturer. Ikke det at det ble så mange skiturer, for maken til drittvinter skal man lete lenge etter. Regn, varmegrader, minusgrader og lette dryss med snø om hverandre. En periode var det skøytebane utenfor huset, neste dag var det store svømmebasseng.
Fordelen for Lola var at hun kunne være mere utendørs, og hun synes det var topp å være ute med “de voksne”, både mennesker og hunder. Vi prøvde oss på noen turer opp i skogen, og for å komme dit må vi nå på vinteren gå noen hundre meter langs hovedveien. De store tømmerbilene og traktorene var det mest skumle – de bråkte så fælt at det var med nød og neppe at at det var morsomt å gå på tur!
Ellers kombinerte vi trening i bilkjøring med å besøke vår besøksvenn inne i Elverum. Lola syntes det var skummelt å kjøre bil når veien var fulla av is, og det både var risting i bilen og lyd – det gikk mye bedre når asfalten var bar, og det var stille og rolig i bilen.
Vår besøksvenn syntes det var veldig stas å få besøk av begge de voksne hundene – og Lola, og det var en fin måte for Lola å treffe andre mennesker og oppleve nye steder på.
Så fredag formiddag var tiden inne for å levere Lola, og så reise videre til en weekend på Geilo. Overleveringen gikk fint, og jeg tror det var mange som hadde gledet seg til denne helgen.
Vi dro videre til Geilo. Der skulle vi ha vår årlige samling der vi er 7 mennesker og 5 hunder. Været var ikke det beste, men vi fikk en kjempefin skitur på lørdag. Siden vi gikk i fine, preparerte løyper full av skiløpere i alle aldere, gikk både Tuva og Ida i trekksele. Svein Erik har jobbet iherdig med å lære Tuva å gå så langt ut til høyre i løypa som hun kan, og nå er hun blitt ganske flink til det. Denne helgen lærte hun også hvordan hun skulle passere folk i løypa, og så trekke pent tilbake til høyre-siden igjen. Etter noen forsøk gikk det overraskende bra. Ida lærte dette i fjor. Det morsomme med Ida er at selv om hun er en liten hund og bare veier 14 kg så løper hun jevnt og godt, og det gir et lite drag i selen slik at vi kan holde god fart. Nedoverbakkene løper hun i full galopp, og har lært at det ikke er noen god ide å bråstoppe, men heller trekke seg ut i kanten hvis hun ikke klarer å løpe fort nok. Tuva gjør også så godt hun kan, løper nedoverbakkene med full iver og pågangsmot, men det hender at hun løper så fort at hun snubler i snøen og stuper kråke – da er det bare å reise seg opp, riste litt på pelsen og fortsette……
Søndag var det midvær og lett regn, og siden vi ikke var så lystne på klister på skiene gikk vi heller en tur på beina før vi satte oss i bilen for å kjøre hjem.
Mandag ble valpebur, valpeleker etc ryddet vekk og huset ble vasket grundig. Vi fant noen inntørkede tisseflekker som ingen hadde sett tidligere…….
Hver tirsdag trener Tuva og jeg lydighet. Målet er å ta appellmerke eller sølvmerke som det også kalles. Tuva er ganske flink, men det må en del finpussing til for at vi skal klare det. 1 mars er “eksamensdagen”, så det blir spennende å se om vi klarer å bli gode nok.
På tordagene er det treningsdag, og da er både Tuva og Ida med. Tuva trener på sine øvelser, og Ida finpusser på øvelsene i lydighetsklasse 1. Hun har fått tilbake energien etter valpeperioden, og hvis hun fortsetter slik kan det være at vi drister oss til å melde oss på en konkurranse i løpet av våren – bare for å prøve oss litt!
Ellers går vi bare her og håper på at det enten blir veldig tidlig vår eller at vinteren endelig skal komme for fullt med minst en halv meter snø…….Skli det er nå er det bare deprimerende!!
“Jammen begynner det å bli få valper igjen!”
På besøk hos vår besøksvenn – felles glede!
“Hva, skal jeg flytte?”
Her er Bjørnar og datteren Erle, to av Lola sin nye familie!
