Revulen

Natt til lørdag 14 nov sov Ida veldig urolig. Hun kastet opp flere ganger, og temperaturen sank. Dermed var vi temmelig sikre på at noe ville skje i løpet av det neste døgnet. Hun hadde da gått drektig i 60 dager, så fødselen startet tidligere enn vi hadde beregnet.
Ut på ettermiddagen på lørdag gikk vannet, og det var bare å geleide Ida inn i valpekassen og sette seg ned å vente! Etter en meget drøy time kom det noen kraftige veer og fødselen var i gang. Den første valpen som ankom var en hannhund på nesten 390 gr – en liten kraftplugg! Han var omtrent ikke kommet ut før han kravlet avgårde for å finne melk! Ida pusset og sleiket, og var tydeligvis fornøyd med at fødselen endelig var i gang.
Etter omtrent en time ankom neste valp – en tispe. Etter enda en ny time kom det en hannhund til. Deretter ankom de tre siste valpene relativt raskt. Totalt ble det to tisper og fire hannvalper
I 21-tiden om kvelden var det ro og fred i valpekassen. Ida var pusset og stelt litt, nye, rene tepper var lagt i kassen, varmelampen var tent slik at det var godt og varmt, og alle virket fornøyde.
Tuva, vår barbet, var veldig nysgjerrig på hva som foregikk, og prøvde gang på gang å snike seg inn for å finne ut hva alle de rare pipene og lydene var for noe. Til slutt fikk hun komme inn. da snek hun seg veldig forsiktig frem og stakk hodet inn over kanten av valpekassen. Der ble hun stående helt stille i lang tid mens hun bare stirret – og stirret…..det virket som om hun var veldig fascinert over det “rare” som hadde dukket opp.
Om natten lå jeg på feltseng utenfor valperommet slik at jeg kunne holde et øye med Ida og valpene, samt å kunne gi Ida litt mat og lufteturer når det var behov. Tuva sov opprinnelig på sin vante plass, men i løpet av natten fant hun ut at hun også måtte ta på seg vaktoppgaver – så da lå vi der begge to og passet på! Den eneste som fikk seg en god natts søvn var nok Svein Erik……

I dagene etter fødselen er det ikke så mye som skjer. Valpene sover, spiser, sover og spiser. Ida spiser, ammer, sover, spiser, sover, ammer – og peser! Det er alltid et lite dilemma rundt hvor varmt det skal være. Valpene trenger varme – Ida trenger det langt kjøligere. Valpene vinner!!

I skrivende stund, når valpene er rundt fire dager gamle, har Ida vært på sin første korte tur i skogen. Hun har ikke overflod av melk så vi fôrer henne så mye vi klarer, og prøver å la henne få små pauser fra valpene. Ida er vanligvis veldig glad i mat, og det er vanskelig å holde henne slank, men det er ikke noe problem nå. Hun har gått mye ned i vekt, så nå er det fri fôring som gjelder. Ellers så har hun en rørende omsorg for valpene, pusser og steller med dem, og reagerer sporenstreks hvis det er antydninger til piping fra valpene. Hun er en god mor.