Revulen

I går var Tuva og jeg på siste kurskveld for å se om vi klarte å ta bronsemerket i lydighet. For de som ikke vet så mye om dette så kan jeg fortelle at bronsemerket også kalles appellmerket, og er på mange måter startnivået for å kunne konkurrere i lydighet. Det er helt uoffisielt og blir ikke registrert noen steder, men bedømmes etter helt klare regler og med en godkjent dommer.
Vi bedømmes i 6 ulike øvelser, og til slutt får vi også en bedømming på helhetsinntrykket basert på alle øvelsene og alt som skjer mellom de ulike øvelsene.
Første øvelse er tannvisning der hunden skal sitte i ro mens dommeren hilser på fører og så sjekker tennene på hunden. Neste øvelse er lineføring, der vi går med hunden i bånd og på kommando fra dommeren tar til venstre, høyre, går/løper i ulike tempoer osv. Når denne øvelsen er over skal vi få hunden til å legge seg på kommando og gå fra den for så å vende tilbake bak hunden, så gå inntil og få den til å reise seg opp i sitt. Øvelsen kalles “dekk fra holdt”. Neste øvelse er innkalling der vi går ca 20 meter fra hunden og kaller den inn. Deretter følger “stå under marsj”, der hunden går pent ved siden av fører, stopper så på kommando mens fører fortsetter å gå til dommeren sier stopp. Deretter går man tilbake til hunden igjen. Siste øvelse er dekk, dvs at hunden skal ligge mens fører går vekk. Hunden skal så ligge i ro i ett minutt før føreren returnerer tilbake til hunden.
Dommeren gir en karakter fra 5 til 10 poeng, men hvis man feiler på en øvelse får man 0 poeng, og får ikke bronsemerket. De ulike øvelsen har også ulik vanskelighetsgrad og får ulike verdier ved utregning v totalsummen til slutt.

Men for å komme tilbake til Tuva og meg så klarte vi oss veldig bra helt frem til “stå under marsj”. Der er det ikke lov for hunden å gå mer enn sin doble lengde….og det gjorde Tuva. Dermed ble det 0 poeng på øvelsen……litt skuffende, for Tuva og jeg har trent masse på den øvelsen, og hun bruker å bråstoppe – og bli stående, men denne gangen gikk det ikke helt som planlagt!! Siste øvelsen – dekk i ett minutt gikk strålende……
Heldigvis kan vi gjøre et nytt forsøk på å ta bronsemerke i løpet av våren – så nå skal vi finpusse på detaljene frem til da……..

jeg føler at Tuva synes det er morsomt å trene lydighet. Det gir henne noe å bryne seg på, og det er jo motiverende for både henne og meg. Nå skal vi også begynne en mer strukturert innlæring av apport – noe må vi jo holde på med ved siden av skigåing frem til våren kommer!