Tiden etter at Tuva og jeg deltok på vår første sporkonkurranse har vi ikke fått trent så mye som vi bør/ønsker….Det har vært mange andre aktiviteter på programmet. Det er vår – med alle oppgaver som følger med hage og drivhus…..I tillegg har vi vært en tur på vestlandet og hentet en liten valp, Emma som er en Bichon Havanese! Jeg har i mange år hatt lyst på en liten hund som kan være en ren kosehund, fungere som besøkshund, og drive lydighet med……så får vi se om Emma kan oppfylle disse ønskene! Foreløpig er hun som valper flest, spirnger rundt og erter de andre hundene, sover, leker og spiser. Det virker som om hun er veldig ivrig på å lære ting, for det tok ikke mange forsøkene for hun kunne sitte pent, og dekken er på vei inn den også!
15. mai var Tuva og jeg i Arvika for å gjennomføre en BPH, dvs en beteende og personlighetsbeskrivelse av hund. Testen er en ren beskrivelse av hvordan hunden reagerer i ulike situasjoner. Testen avslørte ikke de store tingene vi ikke visste fra før. Tuva er ikke spesielt opptatt av andre mennesker, hun er ikke spesielt opptatt av mat, hun er trygg på seg selv og ikke aggresiv eller bjeffete. Hun reagerer ganske normalt i situasjoner der hun blir skremt, og har en god evne til å avreagere raskt. Det eneste vi må jobbe mere med er hennes evne til å håndtere skudd. Hun er ikke skuddredd, men ganske avventene og oppmerksom når skudd avfyres.
17. mai feiret vi i på Greverud rett utenfor Oslo. Ida og Tuva ble med og gikk i toget. I begynnelsen var de litt overveldet over alt bråket, tuter, og musikkorpsene, men etter relativt kort tid skjønte de at det ikke var noe å bry seg om – og da var det bare stas! Siden vi bor på landet, stille og fredelig er det litt viktig for meg at de får slike sosiale treningsøkter der de lærer seg å takle nye situasjoner.
Innimellom “slagene” har vi så vidt begynt innlæring av nye momenter innefor lydighet for Tuva. Det er to nye momenter vi må fokusere mest på, og det er å lære å krype, og gå foran i bånd i en rett linje i minst 30 meter uten å trekke i båndet…..Det siste er kanskje det vanskeligste, men vi er i det minste i gang.
Ellers prøver vi å få gått noen spor og lagt noen felt i løpet av uken…
Ida er veldig glad i å gå spor, og etter at vi har “jukset” litt med godbiter under pinnene i skogen har hun nå begynt å følge sporene med stor presisjon – “tenk hvis hun går glipp av noen godbiter, kriiise!”
Tuva koser seg i skogen….
Vår lille “gullklump” Emma!
