Revulen

Vi satte oss i bobilen på mandag. De to siste dagene før vi dro avgårde pakket vi det vi trengte i bobilen, og det ble det mye gåing mellom bobilen og huset. Hundene startet med å fotfølge oss, men etterhvert ble det til at de la seg i eller rett utenfor bilen…..bare for å gjøre det klart for oss at de også hadde planer om å bli med på tur!
Tirsdag morgen tok vi båten fra Larvik til Hirtshals – den tok 4 timer og hundene lå i bilen under overfarten. Det tok de med knusende ro. Etter en kort tissepause på første og beste rasteplass kjørte vi gjennom Danmark og rett over grensen til Tyskland. Der fant vi oss en bobilplass på en liten gård hvor vi overnattet. Neste dag dro vi videre på de tyske motorveiene. Vi ligger stort sett i filen til lastebilene, så det går ikke akkurat superraskt nedover, men da vi nærmet oss Bremen var det veiarbeider og vi gikk i sneglefart i over en time. Men pytt, pytt, vi er jo på ferie. Været har vært sånn passe, masse regnbyger og gråvær og rundt 17 grader, omtrent som vi har hatt det hjemme den siste tiden.
Rett før grensen til Nederland fant vi ut at vi hadde kjørt langt nok, så vi fant en stille og rolig campingplass ved en liten innsjø hvor vi overnattet. Hundene fikk seg en tur rundt sjøen både om kvelden og neste morgen før avreise. De er jo ikke så vant til å gå turer i flexibånd, men etter kort tid fant de ut hvor “grensen” gikk og dermed hadde de litt mer frihet til å snuse rundt, og vi slapp å få to meter lange armer!
Hannhundeieren har bestilt hjelp fra en såkalt “dekmeister”, en profesjonell “parringsmedhjelper” som skal ta ansvaret for Ollie under parringsakten. Han bor i Nunspeet så det er her vi nå har funnet en base under oppholdet. Vi bor nå på en bobilplass på et gårdsbruk med melkeproduksjon. Kyrne går rundt på beitene rundt bilen – og hele området har en eim av gård! – noe jeg synes er hyggelig.
I formiddag var vi på besøk hos den lokale dyreklinikken. Det ble tatt en blodprøve av Tuva og etter 1 1/2 time fikk vi resultatet. Progesteronnivået var fortsatt lavt (ikke overraskende) og vi skal tilbake på mandag for å ta en ny prøve. Da er jeg mer optimistisk på at tiden begynner å nærme seg parring.
I mellomtiden skal vi være turister i nærområdet, gå turer i skogen med hundene og bare ha ferie!