Revulen

Tiden går fort. Sommeren er over, høsten er over og snart er det jul!
Hva har så skjedd i sommer og høst….

Emma har vokst og utviklet seg til å bli ung liten “dame”. Hun er full av energi og liv, og sjarmerer de aller fleste. Hun er flink til å komme på innkalling, noe bedre på å ikke hoppe opp og kan gå ganske pent i bånd når det trengs…Hun har begynt å gå spor, og det ser ut til at hun elsker det. Vi har kjøpt en liten sele til henne, og bruker samme sporline til henne som til de andre hundene. Hun går nå 3-400 meters spor med innlagte vinkler, 3-4 pinner og i det siste har vi også hatt en liggetid på sporet opp mot en 1/2 time. Hun er metodisk og gir seg aldri, og veldig fornøyd hver gang hun finner en pinne – og når sporet er over vil hun helst fortsette…..Det er morsomt å se på henne, og noen ganger ser vi ikke Emma – bare blåbærriset som beveger seg!

Tuva har deltatt på et noen utstillinger. Rett etter at hun fyllte to år i juni deltok vi på to lokale utstillinger i Våler. Lørdag fikk hun nytt Cert, og ble nr 2 i gruppefinalen. Dermed var hun fullcertet, og kunne søke om å bli norsk utstillingsschampion. Siden hun ble fullcertet på lørdag ble det CK på søndag, og hun ble nr 1 i gruppefinalen for første gang. I neste runde(for å kåre Best i Show) røk hun ut i første runde!

Så deltok vi på en NKK utstilling på Lillehammer, denne gangen i championklassen. Her fikk hun utlevert sitt første Cacib (en anbefaling om at hun er kandidat til å bli internasjonal utstillingsschampion). Så nå er det bare å stille henne i noen flere internasjonale utstillinger i ulike land…..

Litt senere på høsten dro Tuva og jeg til Åbyfjorden og besøkte Tuvas oppdretter, Jill, og hennes mann Lasse. Etter en hyggelig lørdagskveld med god mat og drikke dro Jill, Tuvas søster Danielle, Tuva og jeg til Backamo for å delta på utstilling. Det gikk veldig bra. Danielle fikk exellent, og Tuva fikk Cert og BIR. Nå er hun også Svensk Utstillingsschampion.

Ellers trener vi jevnt og trutt med lydighetsøvelsene, men sliter litt med å få Tuva til å krype – det er en øvelse hun synes er ytterst ubehagelig! Hun er blitt bedre og mer sikker i å markere pinner i sporet, men i felt sliter vi i perioder med motivasjonen. Det er gøy å hente de to første gjenstandene, men så er hun stort sett ferdig med oppgaven! Jeg tror hun var en del plaget i varmen – for etter at vi klippet ned pelsen, og det ble kjøligere ute har arbeidslysten økt betraktelig

I vann er hun helt rabiat…det morsomste hun vet er å apportere, så hun har tilbrakt mange timer i Glomma i sommer.

Ida har hatt valpesamling i august. Det var veldig hyggelig. 6 av valpene – med familie kom hit på samling fra fredag til søndag. Fredag var mest en “bli kjent” kveld. Lørdag ble stort sett tilbrakt i skogen, der alle fikk en innføring i sporlegging. Alle hundene imponerte med sin innsats.
Om ettermiddagen hadde vi kappløp, der vi kåret hunden som brukte kortest tid på å løpe fra et gitt sted og tilbake til sin eier, mye moro, og veldig uhøytidelig. Emma fikk også delta, og fikk til og med kortere avstand, men synes det var mye morsommere å være sammen med min søster enn å løpe til meg – sviker!!

I oktober dro vi og hundene på bobilferie nedover i Europa. Et av målene var å hilse på barbet-oppdrettere og finne en passende hannhund til parring med Tuva neste vår.
Vi besøkte 4 oppdrettere, og møtte 5 aktuelle kandidater i Nederland og Sveits. Det var veldig lærerikt å snakke med andre oppdrettere som har holdt på med barbet i årevis. I tillegg var det interessant å se forskjellene på de ulike barbetene. Veldig mange barbeter i Nederland var korte, kraftige og med mye mindre krøller i pelsen enn det Tuva har. I Sveits var de mer lik Tuva, litt smekrere og mer storkrøllet pels. I Nederland hadde de fleste hundene vi traff også lengre pels, mens i Sveits var det mer normalt å ha kortklipte hunder. En ting jeg synes er synd er at det i Sveits er veldig vanlig å kastrere alle hannhunder som ikke skal brukes i avl – dette gjelder alle raser, ikke bare Barbet. Jeg spurte hvorfor, men fikk ikke noe godt svar – bare at det var helt vanlig!

Nå er vi i ferd med å beslutte hvilken hannhund som skal parres med Tuva, men det kommer jeg tilbake til i neste innlegg. Tuva fikk løpetid mens vi var på reisen, så vi regner med at det kan bli parring i mai, begynnelsen av juni neste år. Det blir spennende.