Påsken er over, og vi hadde noen kjempefine dager på ski. Fia var på påskeferie sammen med sin “far” på fjellet, der barn og barnebarn sørget for at hun fikk sine daglige turer. Tuva og Ida var hjemme sammen med oss, og vi dro opp i høyden der vi også fant snø og fint skiføre. Vi brukte tiden til å lære Ida å gå i trekksele i trafikkerte løyper – etter et par timers intens læring skjønte hun at hennes oppgave var å gå først – og holde seg i selve sporet eller ut i kanten til høyre. Tuva, som jo er for ung til å trekke ennå, fant det helt naturlig å gå rett etter den av oss som gikk med Ida – dermed var jo det problemet løst for denne vinteren. Neste vinter er hun sterk nok til å trekke, så da må vi jobbe med å få henne til å forstå at målet er å gå foran og trekke. Ida, som jo bare veier 13 kg er ingen sterk “trekkhund”, men hun gir det lille draget som skal til for å få en grei flyt, og det ser ut til at hun synes det er gøy.
Forrige uke kom Fia tilbake hit, så nå er det full samling igjen. Særlig Tuva satte pris på at Fia kom tilbake, da har hun endelig fått noen å leke med igjen.
Nå har vi også gjenopptatt fremmøte på den lokale hundeklubben igjen, og deltar på miljøtrening hver mandag. Det er særlig Tuva og Fia som trenger denne sosiale treningen slik at de blir vant til å trene på områder og miljøer med mange andre hunder. Fia har en tendens til å være veldig reservert mot fremmede mennesker, og liker absolutt ikke direkte kontakt. Dette blir et problem når hun skal på utstillinger fremover, og er noe vi må jobbe mye med. Hun er helt rolig og uanfektet på andre hunder, og i store forsamlinger, men det er verre med direkte kontakt. Tuva derimot, er helt avslappet når noen kommer frem for å hilse, og tar en titt på tennene hennes. Heldigvis!
Vi trener hjemme på ringtrening – og det å kunne stå pent. Ikke så enkelt, men det kommer seg sakte, men sikkert. Det blir nok noe annet når vi kommer på utstillinger med dårlig akustikk og fullt av hunder og mennesker, men vi får ta de første utstillingene som trening, og ikke legge så mye alvor i det.
Ida trener jeg lydighet med, og hun trenger også å trene øvelsene i andre omgivelser. Det skal bli deilig når våren kommer for alvor, og det blir trivelig å være ute og holde på i sol og varme.
