Som nevnt i forrige innlegg fikk Ida løpetid omtrent samtidig som vi fikk besøk av hennes sønn Børre. Uken etter fikk Tuva løpetid…..På mange måter veldig praktisk, for da blir vi raskere ferdig med det, men også litt upraktisk siden vi hadde Børre på besøk fortsatt. På toppen av det hele hadde vi også lovet å passe på en weaten terrier, hannhund på 12 år i noen dager.
Vi hadde et usedvanlig hektisk døgn med to tisper med løpetid, og to hannhunder som ikke kom overens!! Fia, den eneste tispen uten løpetid ble “selskapsdame” for hannhundene – på omgang, og vi løste kranglingen mellom hannhundene ved å holde dem adskilt. Begge hannhundene ble utstyrt med “kyskhetsbelte”, dvs en underbukse som dekket “de edlere deler” mens de var inne. Heldigvis ble Børre hentet hjem, og hannhundproblematikken ble løst! Jeg må nok si at jeg var litt overrasket over at Børre, som jo bare er litt over ett år var såpass “eplekjekk” ovenfor en 12 år gammel hannhund, men det kan jo være at løpetiden hos tispene forsterket det hele.

Tingenes tilstand roet seg ned, og Svein Erik og jeg delte på turgåingen. En av oss dro ut med løpetidstispene, og den andre gikk med hannhunden og Fia, det fungerte bra. Inne løste vi problemet ved å ha på det ovennevnte “kyskhetsbeltet” – og ved å sette hannhunden i bånd om nødvendig.

Egentlig var det Ida som var mest slitsom. Hun skulle på død og liv ri på Tuva – hele tiden! Tuva fant seg tålmodig i det, men etter som dagene gikk begynte hun å bli ganske lei – og søkte til oss for å slippe unna.

Etter seks dager ble hannhunden hentet hjem, og vi kunne skli tilbake i normale rutiner igjen…..men det var ganske utrolig at når vi skulle få besøk av hannhunder måtte begge våre tisper få løpetid!

Image Thumbnail Image Thumbnail