Revulen

Forrige uke var vi på “førpåsketur” til Geilo. Rett før vi reiste klippet jeg ned Ida med maskin – årets sommerklipp!

Vet ikke om hun var så veldig fornøyd med sin nye hårsveis, men utrolig lettvint for meg!!

Så tok vi med oss Tuva, Ida og Fia på hytta til Fias fôrvert. Han er operert i det ene kneet, og humper rundt på krykker. Gjensynsgleden med “far” var stor for Fia!

Været var sånn passe første dagen vi var der, gråvær og sterk vind, men vi fikk oss en skitur på i overkant av 10 km. Ida er flink til å gå i sele og holder et jevnt drag, mens de to andre er for unge ennå til å trekke oss på ski. Dermed lot vi alle tre gå løs. Grunnen til at vi reiste på fjellet rett før påske var nettopp det at hundene kan gå løs. Hol kommune (Geilo) har innført båndtvang i alle preparerte skiløyper i alle skoleferier, og dermed er påsken et dårlig tidspunkt å være der med to ustrukturerte hunder…….! Det blir mange sure kommentarer og sinte blikk!

Dag nr 2 var det strålende sol og bort i mot vindstille. Da tok vi med oss mat og drikke og gikk på en lengre skitur. Føret var skarpt og typisk klistersnø, så alle hundene fikk på seg potesokker. I starten løp de overalt på skaren, og minnet oss litt om fuglehunder der de tok korte slag ut i alle bjørkekratt….., men etterhvert som kilometerene ble unnagjort ble det mindre energi igjen til annet enn å holde følge!
Vi gikk opp på en topp som heter Sangenuten, med en strålende utsikt. Totalt ble turen på i overkant av 35 km, og jeg var imponert over Fia og Tuva – de hang på og løp i jevnt tempo hele veien. Vi var påpasselig med å ta noen korte pauser underveis, og de fikk også hver sin del av matpakken!!

Det ble en stille og rolig kveld!

Dagen etter var det igjen gråvær og lett snøfall. Da tok vi igjen en kortere tur på 12 km, og det virket ikke som om turen dagen før preget noen av de to unge hundene. Tvert i mot – de svinset og svanset rundt i løypene – fulle av energi!

Så kom dagen med det “store snøfallet” på østlandet, og vi var redde for at mye, og tung snø skulle ødelegge drivhusene våre. Derfor pakket vi bilen tidlig om morgenen og kjørte hjem – en dag tidligere enn planlagt. Fia ble igjen hos “far” – og skal feire påsken der. Resten av oss skal tilbringe påsken hjemme, og satser på noen fine skiturer på Budor. Der er det fortsatt godt skiføre.

Ha en riktig god påske

Som nevnt i forrige innlegg fikk Ida løpetid omtrent samtidig som vi fikk besøk av hennes sønn Børre. Uken etter fikk Tuva løpetid…..På mange måter veldig praktisk, for da blir vi raskere ferdig med det, men også litt upraktisk siden vi hadde Børre på besøk fortsatt. På toppen av det hele hadde vi også lovet å passe på en weaten terrier, hannhund på 12 år i noen dager.
Vi hadde et usedvanlig hektisk døgn med to tisper med løpetid, og to hannhunder som ikke kom overens!! Fia, den eneste tispen uten løpetid ble “selskapsdame” for hannhundene – på omgang, og vi løste kranglingen mellom hannhundene ved å holde dem adskilt. Begge hannhundene ble utstyrt med “kyskhetsbelte”, dvs en underbukse som dekket “de edlere deler” mens de var inne. Heldigvis ble Børre hentet hjem, og hannhundproblematikken ble løst! Jeg må nok si at jeg var litt overrasket over at Børre, som jo bare er litt over ett år var såpass “eplekjekk” ovenfor en 12 år gammel hannhund, men det kan jo være at løpetiden hos tispene forsterket det hele.

Tingenes tilstand roet seg ned, og Svein Erik og jeg delte på turgåingen. En av oss dro ut med løpetidstispene, og den andre gikk med hannhunden og Fia, det fungerte bra. Inne løste vi problemet ved å ha på det ovennevnte “kyskhetsbeltet” – og ved å sette hannhunden i bånd om nødvendig.

Egentlig var det Ida som var mest slitsom. Hun skulle på død og liv ri på Tuva – hele tiden! Tuva fant seg tålmodig i det, men etter som dagene gikk begynte hun å bli ganske lei – og søkte til oss for å slippe unna.

Etter seks dager ble hannhunden hentet hjem, og vi kunne skli tilbake i normale rutiner igjen…..men det var ganske utrolig at når vi skulle få besøk av hannhunder måtte begge våre tisper få løpetid!