Ja nå er det nytt år og nye muligheter!

Vi feiret en hyggelig jul og hadde en fredelig nyttårskveld uten for mye
raketter og smell. Ida er ikke glad i fyrverkeri og skudd, og blir lett litt
stresset og vil gjemme seg så langt vekk som mulig. Tuva var litt preget,
valpene og Saga var oppmerksomme og nysgjerrige, mens lille Emma helst ville
sitte innenfor verandadøren og titte på fyrverkeriet – de er veldig
forskjellige!!

4. januar ble lille Viima hentet av sin nye, finske familie.
De kom med bobil og kjørte 160 mil fra Rovaniemi til Elverum…..og så samme tur
tilbake! Lang og anstrengende reise, spesielt på denne tiden av året med is og
snø. Siden de var nødt til å kjøre via Sverige måtte vi ta en tur til dyrlegen
for å få tatt ”reveorm-pille” på Viima dagen før hun skulle hentes. Viima har
aldri vært så glad i bilkjøring, hun ble lett bilsyk, og når hun ikke kastet
opp så siklet hun voldsomt. Derfor var jeg veldig spent på hvordan turen til
Finland ville være for henne, men heldigvis gikk det mye bedre enn fryktet.

På grunn av valpekullet til Tuva og julefeiring så har vi
tatt litt ”ferie” fra hundetrening, men nå er vi så vidt i gang igjen. Svein
Erik har begynt på bronsemerkekurs (lydighet) med Saga og jeg har begynt å
trene brukshundlydighet med Tuva igjen. Lydighetstrening er litt som ”ferskvare”,
så vi har gått noen skritt tilbake i øvelsene og bygger opp pent og pyntelig
igjen. Ida har en tendens til å havne mellom to stoler her, ikke er hun valp
som trenger oppmerksomhet, og ikke er hun glad i spor og felt. For å bøte på
dårlig samvittighet har jeg meldt oss på innetrening i hall der vi skal more
oss med agility en gang i uken. Ida synes det er morsomt, så da får vi se om vi
klarer å bli litt samkjørte på banen. Vi gjør jo dette bare for moro skyld,
ikke for å konkurrere.

Emma og jeg trener hjemme på alle øvelsene som inngår i et
bronsemerke, og målet er å klare å gå opp til merket samtidig med at Saga og
Svein Erik skal gjøre det, om ca 7 uker! Vi har et stykke igjen, men det er
fint å ha et mål.

Lille Coira får stort sett sosialiseringstrening og så
holder vi litt på her hjemme med Sitt, Dekk, Bli….. Båndtrening blir det lite
av – når vi er på tur går hun stort sett rett bak oss, og virker lykkelig med
det!

Ellers virker det som at alt går bra med valpekullet til
Tuva bortsett fra en valp som allerede har blitt operert i bakbeinet. Bare noen
uker etter at den forlot oss oppdaget eierne at den haltet litt etter å ha
ligget i ro. Etter diverse runder hos dyrlegen ble det konstatert Patella
Luksasjon, noe som er ganske uvanlig på større hunderaser. Forenklet sagt er
patellaluksasjon (PL) en tilstand der kneskålen ikke ligger på plass, men sklir
ut av kneleddet. Det finnes mange grader av dette og er et sammensatt problem,
men fordi man anser at det kan være arvelig skal man ikke bruke hunder som har
PL i avl. Valpen er operert, det er laget et dypere spor i kneleddet slik at kneskålen
skal holde seg på plass, men nå følger det en lengre periode med rekonvalesens
og opptrening. Så får vi bare krysse fingrene for at operasjonen var vellykket
og at valpen blir frisk og rask igjen.

Jeg har brukt tid på å finne ut om dette er et kjent problem
hos barbet, men så langt har jeg ikke hørt om en eneste barbet som har hatt PL.
Et par av oppdretterne i utlandet jeg har vært i kontakt med har aldri hørt om
problemstillingen. Ingen av avkommene til mor og far til Tuva eller avkommene
til Ollie har fått det (totalt nesten 100 avkom), dermed virker det så langt
som at dette ikke er en defekt som rasen sliter med, men mer en uheldig
hendelse. Det er ikke dermed sagt at vi ikke må holde dette under oppsikt
fremover.

New Year –
New opportunities!
We had a lovely Christmas, and a peaceful New Year celebration, without too
much firework and noise!
4. January Viima met her new family for the first time. They came in a
campervan 1600 km from Rovaniemi, Finland, to us here in Elverum. A long trip
to make in January with a lot of ice and snow!
Viima is carsick, so I was a little worried about the long trip home, but it
turned out well!

Now when
all the puppies have “left the building” we have started training our dogs again. Erik
has taken Saga to an obedience course, I train Ida in agility and Tuva in sport
dog obedience.

Our little
Coira is still in her early days when it comes to learning obedience, right now
we just try to teach her some house-rules and normal dog behaviour!

All the
puppies are doing fine with their new families. One puppy has unfortunately being
diagnosed with Patella luxation (PL) and has had an operation. The surgery has
gone well so far, but it is going to take weeks and months with rehabilitation.
Hopefully everything goes well – we keep our fingers crossed.

I am in the
process of finding out if PL is a problem among the barbets. So far no one
knows of any other barbet with PL, so hopefully this puppy is an unfortunate
mix of coincidences. But we have to take it seriously and keep an eye out.

Cintra, now called Viima with her new family Sari and Roni
Saga begynner å bli en stor hund på 6 mnd, 53cm høy og ca 19 kgTuva bryr seg lite om snø og kulde / Tuva loves snow and cold weatherEn rask tur inn for å si hei! / A quick trip in to say hello!Tuva and EmmaCoiraCoira on her first, short skiing-trip Coira har vært med på sin første, korte skitur i strålende vintervær