Revulen

7 mai tok jeg Fia med til dyrlegen for å røntgenundersøkes for Hofteleddsdysplasi (HD). Samtidig fikk hun sin årlige vaksine. Mens hun var bedøvet benyttet vi muligheten til å ta en grundig sjekk av ørene hennes. Fia har ganske mye hår i ørene, og innimellom kan jeg dra ut hårballer fulle av ørevoks. I tidligere samtaler med dyrlegene har de hatt klare meninger om at man ikke skal nappe ørene hvis hunden ikke har noen problemer. Ida har ikke så mye hår i ørene, så hun har jeg aldri nappet, men siden Fia har så mye hår har jeg vært litt i tvil om hva som er lurt. Dyrlegen lyste ned i øregangene – og alt så veldig bra ut, ingen irritasjon eller ørevoks – og heller ikke mye hår. Dermed er det egentlig bare i åpningen av øret at det er mye hår, og det er dette håret som samler opp den ørevoksen som kommer.
Konklusjonen på det hele er at jeg fortsetter å dra ut hårklumpene med ørevoks når de dukker opp, og klipper vekk håret rund øreåpningen – resten lar jeg være i fred! I tillegg lukter jeg inn i øret med jevne mellomrom, og følger selvsagt med på om det er noe unormalt mye kløing av ørene!

Men i går kom resultatet fra NKK på røntgenundersøkelsen – og statusen var A!!
Det er vi godt fornøyde med. Både Ida og Ted (foreldrene) har A-hofter, og det er fint å se at Fia hadde samme resultat.

For en liten stund siden var Tuva og Fia på sin første utstilling. Fia hadde lidd seg gjennom timesvis med børsting og kamming, men resultatet ble en flokefri pels. Tuva har en veldig lettstelt pels, og dermed er det en enklere sak å holde den i orden. Et par dager før utstillingen ble de begge badet og klippet. Jeg har gått på klippekurs, men er ikke veldig dreven i utstillingsklipp, men heldigvis for krøllete pels – små klippefeil blir skjult!! Det er sikkert mange som synes min klipping er feil, men Lagottoene skal jo i prinsipp bare klippes slik at de er jevne over hele pelsen, mens hodet skal ha den karakteristiske Lagottofasongen, med sitt litt runde utseende.

Dagen før utstillingen var det om å gjøre at hundene ikke la seg ned i de verste sølepyttene – noe som er en utfordring når man har en Lagotto!!
Morgenen da vi skulle kjøre til utstillingen ble de luftet i stramt geledd – ikke noen møkkete hunder her i gården!! Fia har jo hvit pels, og det ser jo ikke særlig elegant ut å ankomme utstillingen med “brune sokker”!

Vel plassert på utstillingen var det mange inntrykk – særlig for Fia. Hun er jo en litt usikker hund, og alle menneskene og ikke minst store hunder var noe skummelt. Etterhvert som hun ble vant til omgivelsene tødde hun litt opp – helt til hun skulle inn i ringen. Løpingen gikk greit, men da dommeren ville ha henne opp på bordet for nærmere undersøkelser var det halen mellom beina og hun gav et litt stakkarslig inntrykk. Hun er jo en myk hund, så hun fant seg i å bli grundig undersøkt – men ingen kan påstå at hun trivdes!!

Dommeren var tross alt fornøyd med det han så, men hadde en kommentar på at hun var i høyste laget. Vi har målt henne til å være 45 cm høy. Idealhøyden til Lagottoer er 43 cm, men kan variere fra 41 – 46 cm. Dermed er hun innenfor grensen.
Resultatet ble at hun fikk Excellent, noe vi er fornøyde med. Etterhvert som hun blir litt mer sikker på seg selv vil hun nok også presentere seg litt bedre enn hun gjorde denne gangen.

Tuva var den eneste Barbet som stilte! Til å være 10 mnd gammel er hun en utrolig velballansert hund, og takler alt med stoisk ro. Dommeren fikk ta og føle så mye han ville på henne, og resultet ble at hun fikk Cert, og ble BIR. Veldig morsomt for oss.

Vi stilte henne igjen i gruppebedømmingen, og der ble hun nr 4.

Etter en lang dag var alle slitne og fulle av inntrykk! Hundene sov som noen steiner resten av kvelden……