Revulen

Lørdag var valpene tre uker gamle. De har nå åpnet øynene skikkelig selv om synet nok ikke er helt skarpt ennå.
Vi merker også at hørselen er på plass. Nå reagerer de på lyder, og det er ikke mulig å snike seg inn på valperommet (les vaskerommet!) uten at de merker det!

I uken som har gått har vi klippet klørne en gang til slik at Ida ikke blir så sår og øm på “melkeanlegget”. Valpene har også begynt å trene på stå på beina! Det er ikke enkelt å koordinere alle fire labbene slik at de beveger seg i samme retning….! I tillegg har de begynt å oppdage at det finnes en verden utenfor den trygge valpekassen!

Dermed har vi fjernet den ene kortsiden på kassen, og erstattet den med en lavere variant slik at det blir mulig for dem å komme over kanten ved egen hjelp etterhvert. (først må de bare trene litt mer på koordinasjonen!).

De har også fått sin første ormkur, og smakt sitt første måltid som ikke er melk fra mor!

På lørdag hadde vi også besøk av en av valpenes nye familie. Det er hyggelig å få besøk – og veldig hyggelig å vise frem valpene. I ukene som kommer trenger de mye sosial kontakt, så alle besøk er er kjærkomne fremover.

Vi hadde også veiedag igjen på lørdag. Denne gangen var ikke vektøkningen like stor som forrige gang i prosent, men alle hadde lagt på seg mellom 4 – 500 gram. Totalt veier de seks valpene nesten 10 kg til sammen, mot ca 2 kg da de ble født!

I uken som kommer vil det nok bli ennå mer liv og røre, og de vil nok bevege seg mer ut av valpekassen for å utforske den store verden….

Det er fortsatt for tidlig å se noen store forskjeller på de ulike valpene. De virker som de er relativt like i utviklingen så langt, men det er jo fra nå av og fremover den store utviklingen skjer.

Ida og Tuva er med på sine daglige turer i skogen. Det er ganske fornøyelig å se Ida i rolig trav med et digert jur som bølger fra side til side! Sakte, men sikkert øker vi lengen på turene, men fortsatt synes nok Tuva et de er i korteste laget! Svein Erik bruker derfor å ta Tuva med på noen ekstra lange turer to, tre ganger i uken slik at hun får “langet litt mer ut” enn når Ida er med.

Tuva er også med på ukentlig miljøtrening i hundeklubben. Hun er fortsatt litt skeptisk til andre hunder, så vi må trene mer på det fremover. Hun er derimot ikke skeptisk til mennesker, så i Idas fravær er det hun som er med som besøkshund. Vi besøker hver uke en mann som er slagpasient, og har vanskeligheter med å prate og bevege seg, men som er veldig glad i hunder. Tuva er ikke den som synes intens kosing er topp – ihvertfall ikke i store mengder, men hun er utrolig tålmodig og snill og finner seg i det meste! Så er det opp til meg å passe på at det ikke blir for mye av det gode!

Ha en fortsatt fin søndag.

“Undrer på hva som finnes der ute i verden…….”

En valp som sover……, og en valp som ikke eier manerer!!!

Relavt laidback……etter et godt måltid er det på tide med en liten siesta!

Ida tar fortsatt jobben med å “rydde opp” etter valpene svært seriøst!

På lørdag var det ny veiing. Alle valpene har lagt godt på seg, samlet som et kull har de lagt på seg tre kilo på en uke – ikke rart at Ida trenger mye mat for å kunne dekke melkebehovet…… Nå veier alle valpene mellom 1,1 og 1,2 kg!

Samme dag åpnet de også øynene. Det er ikke mye de ser foreløpig, men vi kan merke at de er ganske mye mer aktive i valpekassen nå. De kravler avgårde, og et par av valpene er også i ferd med å “reise” seg. Fremover blir det nok en rivende utvikling på de fleste områder…. – følg med!

“Wow, her var det mye rart å se på”!

“Vel, jeg tror jeg lukker øynene igjen – dette ble litt mye av det gode!”

Noen ganger er det greit å slappe av…..

Her er en kort valpe-status….
I går så vi at Ida begynte å få røde kloremerker og var litt rød rundt pattene. Dermed var det frem med Spenol, og smøre og lindre noe. I dag, mens Ida var ute på tissetur i hagen, benyttet vi sjansen til å klippe alle klørne på forlabbene til alle valpene. Det vil forhåpentligvis hjelpe på. I morgen tar vi en runde på bakbeina også…

Ellers er det ikke så mye som skjer annet enn at valpene vokser og gror. Ida har god melkeproduksjon, heldigvis….

Det ser ut til at en av valpene kommer til å bli hvit med brune flekker, mens resten vil få bortimot samme farge som Ida når de vokser til.

Tuva er fortsatt like interessert i valpene. Hun drister seg nå til å strekke seg frem, og ned, i valpekassen og bidra med “renhold” av de aktre deler av valpene….Ekstraservice kan vi vel kalle det!

“Ok , la oss ta en opptelling – ser vi seks valper her?”

Her er det ganske lett å se begynnende fargeforskjeller på valpene….

Det begynner allerede å bli litt trangere om plassen i valpekassen nå

“Her var det jammen dårlig med melk…. – da kan jeg vel likså godt ta meg en liten høneblund……!”

Tiden flyr, og i dag er valpene en uke gamle. I den forbindelse har vi veid alle sammen, og det ser ut til at Ida har nok melk. Da de ble født veide de i gjennomsnitt ca 350 gr. Den tyngste veide 388 gr, og den letteste veide 316 gram. I dag har alle omtrent doblet fødselsvekten, og valpen som veide 316 gram veier nå over 700 gram!
Alle har det bra. Det er interessant å sitte og studere valpene, selv nå når de er så små og ikke gjør stort annet enn å spise og sove. En av tispene f.eks, er en skikkelig hissigpropp, og gir klart og høylytt beskjed hvis det er noe hun er misfornøyd med – som ikke å få tilgang til en “tappestasjon” når hun er sulten!!

Ida er fortsatt en tålmodig og snill mor som passer godt på alle sammen. Hun har satt Tuva på plass en gang da hun syntes at Tuva var litt for nærgående, men nå ser det ut til at hun synes det er greit med litt selskap mens hun ligger i timesvis i valpekassen med valper sugd fast i puppene…….

Hun har også dristet seg til et par turer i skogen, jeg tror hun har godt av litt bevegelse og en pause fra valpene…..

Her er noen flere bilder;

Natt til lørdag 14 nov sov Ida veldig urolig. Hun kastet opp flere ganger, og temperaturen sank. Dermed var vi temmelig sikre på at noe ville skje i løpet av det neste døgnet. Hun hadde da gått drektig i 60 dager, så fødselen startet tidligere enn vi hadde beregnet.
Ut på ettermiddagen på lørdag gikk vannet, og det var bare å geleide Ida inn i valpekassen og sette seg ned å vente! Etter en meget drøy time kom det noen kraftige veer og fødselen var i gang. Den første valpen som ankom var en hannhund på nesten 390 gr – en liten kraftplugg! Han var omtrent ikke kommet ut før han kravlet avgårde for å finne melk! Ida pusset og sleiket, og var tydeligvis fornøyd med at fødselen endelig var i gang.
Etter omtrent en time ankom neste valp – en tispe. Etter enda en ny time kom det en hannhund til. Deretter ankom de tre siste valpene relativt raskt. Totalt ble det to tisper og fire hannvalper
I 21-tiden om kvelden var det ro og fred i valpekassen. Ida var pusset og stelt litt, nye, rene tepper var lagt i kassen, varmelampen var tent slik at det var godt og varmt, og alle virket fornøyde.
Tuva, vår barbet, var veldig nysgjerrig på hva som foregikk, og prøvde gang på gang å snike seg inn for å finne ut hva alle de rare pipene og lydene var for noe. Til slutt fikk hun komme inn. da snek hun seg veldig forsiktig frem og stakk hodet inn over kanten av valpekassen. Der ble hun stående helt stille i lang tid mens hun bare stirret – og stirret…..det virket som om hun var veldig fascinert over det “rare” som hadde dukket opp.
Om natten lå jeg på feltseng utenfor valperommet slik at jeg kunne holde et øye med Ida og valpene, samt å kunne gi Ida litt mat og lufteturer når det var behov. Tuva sov opprinnelig på sin vante plass, men i løpet av natten fant hun ut at hun også måtte ta på seg vaktoppgaver – så da lå vi der begge to og passet på! Den eneste som fikk seg en god natts søvn var nok Svein Erik……

I dagene etter fødselen er det ikke så mye som skjer. Valpene sover, spiser, sover og spiser. Ida spiser, ammer, sover, spiser, sover, ammer – og peser! Det er alltid et lite dilemma rundt hvor varmt det skal være. Valpene trenger varme – Ida trenger det langt kjøligere. Valpene vinner!!

I skrivende stund, når valpene er rundt fire dager gamle, har Ida vært på sin første korte tur i skogen. Hun har ikke overflod av melk så vi fôrer henne så mye vi klarer, og prøver å la henne få små pauser fra valpene. Ida er vanligvis veldig glad i mat, og det er vanskelig å holde henne slank, men det er ikke noe problem nå. Hun har gått mye ned i vekt, så nå er det fri fôring som gjelder. Ellers så har hun en rørende omsorg for valpene, pusser og steller med dem, og reagerer sporenstreks hvis det er antydninger til piping fra valpene. Hun er en god mor.

Ja, nå er det bare i overkant av en uke til Ida skal føde. Vi gleder oss masse, og er spente på hvor mange valper det blir, og kjønnsfordelingen. Vi har hatt en rekke henvendelser på valpeinteresserte, og vi har også hatt gleden av å ha flere på besøk her. Det liker vi.

Ida begynner å bli ganske stor nå. Hun blir gjerne med på tur, men gir klar tilbakemelding når hun synes at turen er lang nok – og det er på tide å returnere hjem! Hun vil også gjerne unngå å hoppe inn i bagasjerommet og hundeburet i bilen, så nå løfter vi henne pent og pyntelig inn. Det er bra hun er påpasselig!

Hun synes fortsatt det er gøy å drive med lydighetstrening, så vi trener litt med jevne mellomrom. Hun har også vært med på sine ukentlige besøk på sykehjem for demente, og legger seg gjerne på ryggen for å bli klappet på sin stadig mer svulmende buk! Til stor glede for beboerne på sykehjemmet…..
Nå skal hun få en pause derfra, og jeg vil prøve å teste ut om Tuva kan bli med på besøkene i perioden som Ida må være hjemme.

I løpet av neste uke skal valpekassen frem og vaskes og fikses så den er klar til bruk. Aviser er tatt vare på, og gamle laken og håndklær skal hentes frem fra loftet. Da bør det meste være klart, og det eneste vi kan gjøre er å krysse fingerene for at alt går smertefritt!