Revulen

I januar fikk Coira løpetid, omtrent samtidig med de andre hundene – så i noen uker var det ganske livlig her!
Charlie – og hans eiere hadde ventet tålmodig på at Coira skulle bli klar….
Da tiden var inne satte vi oss i bilen og kjørte for å møte Charlie. Møtet ble ikke så hjertelig som vi håpet på, Coira synes at Charlie var noe “uhøflig”, og litt mer turbo-type enn det hun satte pris på,,,,, – så etter å ha prøvd de fleste triks i boken bestemte vi oss for å prøve igjen dagen etter. Jeg og Coira dro til Bærum for å overnatte hos en venn – og dermed kunne Coira få en rolig natt til å tenke seg om!
Neste morgen fant jeg ut at det var lite vits i å prøve igjen, så etter å ha konferert med andre oppdrettere og dyrlegen fant jeg ut at vi kunne prøve inseminering. Noen ganger har man superflaks, og vi kunne komme og få hjelp hos en av norges beste på inseminering, Ragnar Thomassen, Reprohund – han var behjelpelig selv om det var på en lørdag.
Dermed ble Charlie fraktet til Oslo, og vi møttes på klinikken. Der ble alt ordnet med kyndig hånd – og så var det bare å vente og håpe det beste .
På mandag var vi hos dyrlegen og tok ultralyd. Der så vi minst 5 valper, så nå er det bare å krysse fingrene for en vellykket fødsel!
Vi forventer fødsel rundt 23 mars……

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her, så her er en liten oppsummering siden sist.

Valpene vokste seg store og fine. Siden vi hadde så fint vær i sommer fikk de være mye ute, noe de stortrivdes med…..
Etter hvert fikk vi besøk av alle valpefamiliene, og dagene var fylt med valper, besøk og stell og trening av våre voksne hunder.
Så i august var tiden inne for å ta farvel med alle valpene – og de har alle havnet i flotte familier.
Etter hvert som koronarestriksjonene ble lettere begynte behovet for plass i hundehotellet å øke. Masse fine hunder har vært innom, noen små og søte, andre store og tøffe, noen stille og beskjedne, andre store i kjeften og meget lydhøre….
Våre egne hunder har hatt en hektisk sommer med valpene – tror de satte stor pris på at de forsvant – og at roen senket seg i heimen!
Saga var en meget god mor – samvittighetsfull og passe oppdragende….De andre to hjalp til som gode støttespillere. Den eneste som overså valpene så godt hun kunne var Emma! Hun syntes de var en “pain in the ass”, særlig når de overtok sengen hennes, eller prøvde å forstyrre henne når hun spiste mat!
Tuva er blitt trent gjennom sommeren. Vi har deltatt på to brukshundkonkurranser i år. Begge gangene var det varmt og vindstille, så iver og glød i feltet var helt fraværende…men på lydighetsbanen gjorde hun det brukbart, så på siste konkurranse var vi bare ett poeng fra å rykke opp til øverste klasse.
Vi er påmeldt ny konkurranse om et par uker – så da får vi se om resultatet blir bedre…
Nå venter vi på at Coira skal få løpetid, jeg tror det skjer i des/jan – så da får vi satse på at det blir paring og et vellykket resultat. Det ser vi frem til.

I dag er valpene to uker gamle. De har fått klippet klør for andre gang – og 7 av 8 valper veier nå over ett kilo. Sistemann veier 950 gram. Han veide også minst ved fødsel, men jeg regner med at det jevner seg ut etterhvert. For noe få dager siden begynte de også å åpne øynene. Foreløpig er de bare små sprekker, og synet er nok ganske uklart ennå – og de har ennå ikke fått hørsel. Ganske deilig egentlig, for da er det fortsatt relativt rolig i valpekassa…..
Mye vil nok forandre seg i løpet av denne uken!
Saga har heldigvis fortsatt godt med melk – og hun får kontinuerlig høyenergifôr ispedd kyllingkjøtt og kraft. Hun er med på turer hver dag, og i går var hun også med ned i Glomma for en svømmetur i varmen.
De andre hundene har alle sammen løpetid. Coira fikk sin løpetid alt for tidlig, og progesterontestene viser at hun ikke får noen eggløsning denne gangen. Tror nok at Saga sin fødsel, samt at de andre hundene fikk løpetid satte i gang en prosess….
I samråd med dyrlegen venter vi til at hun får en ny løpetid før vi besøker Charlie. Det kan ta alt fra 1 måned fremover og utover høsten før vi kan si noe mer. Her gjelder det bare å smøre seg med tålmodighet – og la naturen gå sin gang.
Alle hundene har fått lov til å komme inn på valperommet og titte på valpene. Tuva og Coira er ivrige gjester, mens Emma er passe uinteressert i det hele….

Tuva og jeg har deltatt på 2 sporkonkurranser nå i juni. Første konkurransen reiste hun seg på fellesdekk med skyting – hun er litt var for skudd, og da nabohunden reiste seg, fulgte hun etter…..På den andre konkurransen gikk det vesentlig bedre på dekk med skudd, men hun var preget av varmen og løpetiden og det var ikke all verdens futt i henne. Alikevel manglet vi bare to poeng for å få opprykk til høyeste klasse. Det gir inspirasjon til å trene videre og delta på flere konkurranser utover høsten når både løpetid og varmen har gitt seg….

14 juni ble det født 3 tisper og 5 hannhunder her hos oss. Fødselen startet kl 02 om natten og var over på morgenkvisten. Alt gikk greit for seg. Valp nr 3 var litt større enn gjennomsnittet så den lot vente på seg, men etter en tur ut i hagen for en tissepause og litt nedkjøling av en lettere stresset Saga så ble den presset ut!!

Innen valp nr 8 var ankommet ble det mere ro, og Saga hadde skjønt hva det hele dreiet seg om. Morsinstinktet var på plass, og valpene ble pusset og stelt, og juret var fylt med melk.
To av valpene er brune og resten svarte – der noen har varierende flekker med hvitt på brystet.
Sent på kvelden ankom det en valp til – denne var dessverre død, men det er noe som kan skje – selv om det er sørgelig.
Nå har det gått noen dager og valpenes hverdag er sove, spise, pipe litt, sove, spise, sove, spise……Sagas oppgave er å passe på, gi dem mat, pusse og stelle dem, mens min oppgave er å passe på at Saga har det bra, valpene har det bra – og at Saga spiser og drikker nok!

Vi har hatt overveldende interesse for valpene, men nå er listen full, og i løpet av helgen vil vi ta beslutningen om hvor valpene vil få sine fremtidige hjem.

Nå har vi vært hos veterinæren og tatt ultralyd på Saga. Veterinæren så 6 små “foster”, så dette lover godt! Saga er i god form. Hun er roligere enn vanlig – og enda mer kosete. Hun har nå fått glupende appetitt, og vi kan se at juret er i ferd med å utvikle seg. Ser vi litt nøyere etter kan vi se at hun også er blitt “tykkere” rundt magen…..

Nå er det bare å krysse fingerene for at alt går bra, og at fødselen blir udramatisk- vi regner med at valpene blir født rundt 15 juni.

Høsten har vært rolig etter at valpene reiste herfra. Tilbakemeldingene fra de nye valpeeierne er at alt går bra, og alle trives godt. Det er jo betryggende og hyggelig å høre for oss!

Tuva og jeg trener på de nye øvelsene vi trenger i lydighet nå da vi skal opp i neste klasse. Det er morsomt, men noen ganger litt utfordrende. Sakte, men sikkert jobber vi med å sy øvelsene sammen. Til våren er målet å starte i et par konkurranser.
Ellers jobber vi med å finne egnet hannhund til Saga. Vi fant et par gode hannhunder i Nederland, men det er umulig å reise nedover i EU i disse koronatider, så dermed har vi ikke så mange valg. Ikke er det enkelt å reise inn i Sverige heller, og der er det heller ikke så mange hannhunder som ikke er litt for nært beslektet…….
Siden det er Saga sin første paring ønsker vi heller ikke å benytte inseminering, men være sikre på at hun kan få valper på naturlig måte.
Så konklusjonen, etter mye frem og tilbake er at vi benytter Pascal en gang til. Innavlsgraden er lav, 0,78%, og begge to er trivelige representanter for rasen!
Hvis alt går etter planen får Saga løpetid før påske – og så er det bare å krysse fingrene for et positivt resultat…..

Alle de 5 valpene er nå vel plassert i hvert sitt nye hjem. De vokser og trives – og det ser ut til at alle familiene også er fornøyde med sine nye familiemedlemmer….
Coira var nok både lettet og glad for at de reiste, og hverdagen kom tilbake i vanlige rutiner igjen. Hun har utviklet seg etter at hun ble mor, mer selvstendig og tar mer ansvar i gruppen.

Ellers i høst har Saga vært på utstilling der hun fikk strålende kritikk og ble BIR og Norsk Vinner -20. Hun fikk også sitt 3. CERT, og dermed er hun nå Norsk Utstillingschampion.

Tuva har deltatt på sporkonkurranse. Hun har vært i klasse C (nest laveste) i lang tid, delvis fordi vi ikke har fått alt til å fungere samtidig og delvis fordi vi har hatt mange treningsavbrudd pga løpetid, paringer og hennes ene valpefødsel. I fjor høst fikk vi opprykk til klasse B. Det er mye nytt å lære på lydighetsfronten, så vi har brukt god tid på innlæringen. Nå i høst deltok vi på kombinert offisiell konkurranse, og klubbkonkurranse – der fikk vi igjen opprykk til B, og ble klubbmester i vår klasse.
Målet nå er i konkurrere i klasse B til våren.

Nå koser vi oss med trening av hundene – og tar oss av de gjestene som kommer innom hotellet på besøk. Det er ikke “stinn brakke” på grunn av korona, og få som er på reise, men noen har vi innom og det er veldig hyggelig.

Tiden går fort i godt selskap! Valpene er godt over 1 mnd gamle, og nå er det bare ca tre uker til de skal forlate oss.
Valpene er mye ute, de finner stadig nye ting å utforske – og tennene har så vidt begynt å titte frem.
Ingen av valpene utmerker seg på noen spesiell måte. Det er “førstemann” som har vært raskest til å ta sjansen på å undersøke nye ting og være litt frempå, men nå er de andre i ferd med å bli like frimodige.
Alle valpekjøperne har vært på besøk, og det har vært veldig hyggelig. I tillegg har vi fått besøk av andre valpeinteresserte som ønsker å treffe våre hunder, og lære litt mer om barbet.

Tiden flyr, og nå er valpene 25 dager gamle. Det skjer en utvikling hver dag, nå er øynene helt åpne, og hørselen er kommet. De vokser jevnt og trutt, klørne er klippet for 4 gang, markkur er tatt og de har så vidt begynt å spise fast føde. De har vært ute på plenen mens været var på sitt varmeste. For å unngå stress for de voksne hundene satte vi opp en liten valpegrind slik at de følte at de hadde kontroll på hvor valpene befant seg…..
Foreløpig er jo valpene ganske forsiktige, og ville vel aldri drømt om å bevege seg langt på sine ustødige bein……men det tror jeg ikke Coira og Tuva helt har skjønt ennå!
Tuva tar bestemor-rollen ganske alvorlig, så hun passer litt på og innimellom er hun borte hos valpene og sleiker de små på magen.

Nå, når regnværet er kommet er de inne, og har fått utvidet området fra å bare være i valpekassen til å kunne krabbe ut i selve valperommet – det er spennende nok så langt!