Revulen

I dag var vi hos dyrlegen og tok ultralyd for å sjekke om Tuva er drektig. Dessverre så ikke dyrlegen noen valper der…… Så for andre gang ble det null resultat. Nå må vi ta oss en skikkelig runde hos dyrlegen for å finne ut hva problemet er, og så får vi se om vi kan prøve igjen……..
Veldig leit både for oss, og alle som har gledet seg til å få en liten barbetvalp…….

Vi har vært hos dyrlegen og sjekket progesteronnivået hos Tuva, og i helgen var tiden inne for paring. Vi dro sørover til Bærum (veldig mye kortere reiseveg enn de to gangene vi har reist til Nederland!) og der møtte vi Pascal og hans familie.
Dette er første gang Pascal er brukt til paring, og det er alltid et spenningsmoment rundt det, men Pascal oppførte seg som en gentleman, og skjønte straks hva som var forventet! Tuva var også velvillig innstilt….
Pascal og Tuva har truffet hverandre et par ganger tidligere, og jeg tror det er en positiv ting. De har hele tiden hatt en god tone, og det har sett ut til at de har likt hverandre.

Nå er det bare å krysse fingerene for et positivt resultat. I romjulen blir det en tur til dyrlegen og ta ultralyd for å se om vi kan se noen valper der. Går alt bra vil valpene bli født i månedsskiftet januar/februar……

Vi venter fortsatt på at Tuva skal få løpetid…..forhåpentligvis skjer det i løpet av de nærmeste ukene. Det er lenge siden jeg har vært innpå, hovedårsaken er at vi er i god gang med bygging av et hundepensjonat, og det har tatt all tid og fokus. Særlig arbeid som å sette opp gjerder og luftegårder før kulden og snøen kom – og det rakk vi med et nødskrik!
Jeg vil være litt flinkere med å oppdatere bloggen, og kommer med en tilbakemelding så fort det skjer noe på den fronten!

Etter at skuffelsen var over at det ikke ble valper denne gangen fant vi ut at vi fikk gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg meldte Tuva på sporkonkurranse i Modum, Vikersund, og denne gangen var vi godt forberedt – både Tuva og jeg!
Vi startet konkurranse i varmt og pent vær, og jeg var litt bekymret for at varmen skulle legge en demper på Tuva – hun har “halvlang” pels, og den kan noen ganger gjøre at hun helst bare vil ligge i skyggen og slappe av. Men denne gangen var hun skjerpet og fin, og første øvelse, som var spor gikk bra. Hun fikk riktignok bakspor, men når vi vel var på sporet fulgte hun det nøyaktig og hun fant alle 6 pinnene som var lagt ut! God start! Neste øvelse var felt. Her hentet hun alle tre gjenstandene, og avleverte dem perfekt. Vi fikk 9,5 poeng på feltet (av 10 mulige), og det har vi ikke klart før!
Til slutt var det lydighet, og her fikk hun mellom 8 og 10 på alle øvelsene – strålende resultat.
Sluttresultatet ble 607 poeng og opprykk til klasse B, og vi ble nr 2 totalt i vår klasse, bare slått med 0,5 poeng!

I klasse B er det mange nye øvelser i lydigheten, dobbelt så langt spor, og flere gjenstander som skal hentes på feltet. Felt og spor har vi trent på en stund, men det er mange lydighetsøvelser som nå skal trenes inn – og det synes både Tuva og jeg er morsomt – alltid gøy å lære noe nytt!

Lille Emma har jo også deltatt på sporkonkurranse i laveste klasse (klasse D). Hun gikk et godt spor og en knall lydighet, og klarte å få godkjent i feltet – dermed ble det godkjent i D og opprykk til klasse C! Hun er nok den eneste Bishon Havanais som har deltatt i en sporkonkurranse!

Ellers har vi hatt besøk av Luna, en av søstrene til Coira/datter av Tuva i sommer. Hun er en tro kopi av Coira rent oppførselsmessig – rolig, forsiktig og glad i mennesker!

Vi har også hatt besøk av Embla – en annen av Tuvas døtre. Hun var her for å delta på utstilling for første gang – på Vålerbanen, som er 10 min herfra. Hun gjorde rent bord! Fikk Exc, Cert og BIR – både lørdag og søndag! På lørdag ble hun i tillegg nr 3 i gruppefinalen – og på søndag ble hun nr 2 – kun slått av en portugisisk vannhund! Strålende resultat!

Ellers har vi vært hjemme denne sommeren. Vi er i ferd med å bygge et hundepensjonat, og så langt er fundamentet i ferd med å komme på plass. Det blir et lite pensjonat med plass til ca 10-12 hunder – og blir min arbeidsplass fremover.

10 august er det Jakt og fiskedagene her i Elverum, og jeg har meldt på Saga. Embla kommer også, og vi får besøk at Pascal som også skal stilles ut. Pascal er importert fra Frankrike og bor i Oslo-området, og vi tenker på å bruke ham som far til Tuvas neste kull, men mer om det senere…..

Ellers er Glomma blitt flittig brukt den siste tiden – hundene koser seg i vannet og det samme gjør vi – nå når temperaturen har steget til “badevennlig”!
Emma har deltatt på sin første brukshundkonkurranse i spor, og fikk opprykk
til klasse C!Embla (Revulens Coco) deltok på sine første to utstillinger og fikk Exc, Cert og BIR. Søndag ble hun nr 2 i gruppefinalen!Luna (Revulens Cindy), lengst til høyre i bildet, var på sommerferie hos oss. Tuva fikk opprykk til klasse B i brukshundkonkurranse, spor!

Nå må vi nok dessverre konkludere med at det ikke blir valper denne gangen. I dag har vi vært på en ny ultralyd, og dyrlegen kunne fortsatt ikke finne noen valper. Veldig synd, akkurat nå er jeg litt deppa, men noen ganger så spiller naturen oss noen puss….

Jeg kommer til å parre Tuva igjen ved neste løpetid, som sannsynligvis blir sen høst. Så får vi håpe at resultatet blir bedre da. I mellomtiden skal vi kose oss i sommer med å trene spor og lydighet, og kanskje delta på noen konkurranser i bruks.

Nå har vi vært hos dyrlegen og tatt ultralyd.
Dessverre var det ingen foster å finne….
Vi har så langt ikke klart å finne noen god forklaring på hva som kan ha skjedd, for progesteronnivået (som viser eggløsning) var på riktig nivå, parringen var vellykket, og vi har ikke gjort noe spesielt i tiden etterpå, ikke påført stress eller uheldig miljø.
Dyrlegen syntes det var like leit som meg, og derfor skal vi nå ta en ny tur dit 20 mai for å ta en ny ultralyd – for å være på den sikre siden.
Så inntil vi har tatt en ny undersøkelse er vi forsiktig optimistiske.
Viser det seg at det tomt så får vi tenke på hva vi gjør ved neste løpetid, til høsten – med ny parring og nye muligheter…….

I midten av mars fikk Saga løpetid, og en uke senere fikk jammen Tuva løpetid også – et par uker før forventet.
Dermed var det bare å forberede turen ned til Nederland for å møte den utkårede hannhunden.
Hannhunden vi har valgt denne gangen heter Barbedoux Fozzy Muppet. Han er født 29.04.16. Han er brun, og har en kraftig og flott kropp med gode proposjoner. Han er 59 cm høy, har A-hofter og er øyetestest uten anmerkninger. I Nederland er det ikke vanlig å røntge albuene fordi det ikke ansees for å være et problem blant barbetene, dermed har vi ikke noe AD-resultat på han.
Vi hadde bare hørt positive ting om han via andre oppdrettere som har truffet ham, og det viste seg å stemme. Fozzy er en trivelig hannhund, med godt gemytt – rolig og sindig selv om han selvsagt var mest opptatt av Tuva når vi var der – av naturlige årsaker!!

Fozzy er et oppdrett fra den nederlandske kennelen Barbedoux som eies av Brigitte Waller-Rengelink som har skrevet boken om Barbet. De som ikke har lest eller anskaffet denne boken bør tenke på det – her står det mye interessant om Barbet. Den finnes på nederlandsk eller engelsk, og kjøpes på internett.

Vi startet turen ned til Nederland ved å kjøre til Larvik og ta ferge ned til Hirtshals i Danmark. Der overnattet vi på en gård før vi kjørte langt ned i Tyskland dag to. Dag tre kom vi frem til Nunspeet i Nederland. Der hadde vi vært for to år siden da vi parret Tuva første gangen. Grunnen til at vi dro dit den gangen var for de der var det en klinikk som tok progesteronprøver samt at “Dekmeesteren” vi brukte den gang også bodde der.
Denne gangen skulle vi ikke bruke “Dekmeester”, men vi trengte å få tatt en progesterontest.
Dermed la vi oss inn på den samme bobilcampingplassen som sist, og fant fram til det samme skogsområdet vi hadde brukt tidligere – der kan hunder løpe løs i skogen hele året – perfekt!

Dagen etter, (fredag) tok vi en progesterontest som viste at det ikke var så lenge før parringen kunne skje.
Vi gjorde en avtale om å treffe Fozzy på søndag til første forsøk.
I mellomtiden gikk vi på tur med hundene, handlet litt småtterier av mat og andre ting vi trengte – og slappet av i det gode været. Våren var kommet vesentlig lenger enn i Elverum, og siden dette høyst sannsynlig blir den eneste ferien vi får i sommer så koste vi oss med bøker og avslapning.
Søndag møtte vi Fozzy for føste gang.
Han gav et positivt inntrykk, hilste på oss og Tuva, og brukte god tid på å “beile” og bli venn med Tuva. Tuva syntes tydeligvis at han var en ok fyr, for hun inviterte med stor innlevelse.
Etter en stund var det tydeligvis enighet om at her var det bare å sette i gang…..!

Vi ble enige om å møtes igjen på tirsdag morgen for å ta en runde nr 2.

Mandag ble en feriedag for oss alle, med lang tur i skogen og feriestemning.

Tirsdag møtte vi opp igjen og denne gangen gikk de litt mer rett på sak – uten for mange innledende runder!
Dermed var det på tide å takke for oss denne gangen, og krysse fingrene for et vellykket resultat!

I løpet av de siste dagene hadde også Ida og Emma fått løpetid – så nå hadde vi 4 hunder fulle av hormoner. Det er ikke enkelt å bo i en liten bobil med 5 hunder, der 4 av dem ikke gjør noe annet enn å prøve å ri på hverandre…….
Heldigvis hadde vi med oss fullt av kompostvegger som vi satte opp som en hundegård – og der slapp vi dem ut for å få utløpt for “behovene” sine. Heldigvis var det ikke så mange andre bobiler der vi bodde, men de som var der fikk ihvertfall nok underholdning!!

Dagen etter dro vi innom dyrlegen og gav alle hundene “svenskepiller” før vi satte kurset nordover igjen. Vi kom oss opp til grensen til Tyskland før vi tok kvelden. Dagen etter kjørte vi til Frederikshavn der vi tok ferge over til Gøteborg, og om kvelden ankom vi Åbyfjorden og Jill og Lasse.
Det er alltid hyggelig å komme dit og møte dem og deres hunder. Denne gangen var det i tillegg til Jill og Lasse sine 3 barbeter, en kromfortlender og en Pumi – også en av døtrenes barbet! Hun var ikke så begeistret for å få besøk av så mange hormonfylte gjester, men det gikk seg til etter hvert!
Neste morgen kjørte vi hjem – og jeg tror alle hunden synes det var deilig å komme hjem igjen selv om de på mange måter liker bobillivet også – det er mye nytt som skjer og vi er alle tett innpå hverandre! Akkurat det en barbet liker!

Nå er det bare å krysse fingrene for at alt går bra. Tuva virker fornøyd, og hun har fått tilbake matlysten som ikke var helt topp under den verste løpetiden.

Hvis alt går etterplanen så blir valpene født rundt 2. helgen av juni – og det er jo en perfekt tid for å få valper. Da kan de være mye ute etterhvert som de blir store nok.
Vi gleder oss……

Fozzy og TuvaBlir litt kjent…..Fozzy – vakkert hode – både innvendig og utvendigHos dyrlegen for å ta progesteronprøveTypisk kveldsstund i bobilen….Typisk morgenstund utenfor bobilen……Kjempefint turområde rett utenfor NunspeetVegkanter fulle av påske og pinseliljerNå krysser vi fingrene for at alt går bra!

Høsten gikk, og plutselig var det jul!

Et par uker før jul fikk hundene kennelhoste, og måtte holdes i “isolat”. Heldigvis er det ikke mange hunder i skogen hos oss, så etter at de sluttet å hoste kunne de være med på tur. Ingen av dem ble alvorlig syk, men det var en runde med hosting – og i og med at kennelhoste er så smittsom valgte vi å holde dem vekk fra andre hunder helt til vi var på den sikre siden

Selve julen ble feiret i rolige former, og nyttårsaften var det såpass lite fyrverkeri at hundene var helt avslappet, til og med Ida, som vanligvis ikke liker verken skudd eller fyrverkeri!

Første helgen av januar deltok vi på “MY Dog” i Gøteborg med Coira og Tuva. Coira fikk Very Good på lørdag, med kritikken at hun måtte utvikle seg mer – noe som tydeligvis skjedde i løpet av natten – for på søndag fikk hun Exc, og ble beste unghund!!

Tuva hadde en god helg, på lørdag ble hun beste tispe, og på søndag tok hun storeslem og ble best i rasen! Dessverre startet gruppefinalene så sent at vi var nødt til å droppe den – ellers hadde vi ikke kommet hjem før midt på natten, og vi måtte hente våre andre søte hunder hos “hundevakten”….

Ellers var det hyggelig å være på My Dog. Vi traff mange barbeteiere og hunder – noen kjenner vi fra før, og andre var hunder og mennesker vi har lest og hørt om, men aldri har truffet før.
Den svenske barbetklubben hadde laget en fin rasemonter for å presentere barbet, og det var mange mennesker innom – tydelig at rasen sakte, men sikkert begynner å bli litt mer kjent og det er jo positivt.

På treningsfronten går det sakte, men sikkert fremover. Vi trener inne i en hall en gang i uken, og da er stort sett to eller tre hunder med.

Coira og jeg har også startet på et smellerkurs (luktekurs), litt for å lære hva denne hundesporten går ut på, og litt for å lære Coira nye ting. Vi er ikke kommet så langt ennå, men det virker som om Coira synes det er gøy – og det er jo det viktigste!

Vi har også vært en tur på Geilo i vinter og gikk på ski. Dette var første gang Coira og Saga har forsøkt å trekke oss på ski….
Det gikk veldig bra med Saga, hun tok det med en gang, litt verre med Coira – hun stoppet opp hver gang det ble litt motstand i selen. De er jammen to helt ulike hunder…..

Her hjemme har vi hatt lange perioder med temperaturer mellom minus 10 og minus 20. Coira og Tuva trives godt i kulden, og kan ligge ute i lange perioder. De tre andre har nok syntes at det var litt i kaldeste laget. Saga har ganske kortklippet pels, mens Coira og Tuva har lang pels – og det er tydelig at pelsen gir god isolasjon. På tur har de aldri noen problemer, og vi har putter ikke på dem noe ekstra dekken.

Coira har også blitt røntget, og resultatet ble A/B på hoftene, og fri på albuene. Det er gode nyheter. Dessverre er det litt blandet resultat på kullet totalt, med to hunder med C-hofter og to hunder med B/C hofter. En hund har A hofter, og de andre har B-hofter. Alle hundene har 0 (fri) i AD – og det er supert resultat!

I løpet av april håper vi at Tuva får sin løpetid, og da blir det parring. Hun har vært hos dyrlegen og fått sjekket øynene – som var helt fri og friske! Dermed er hun klar for nye eventyr – mer om det senere!

God jul – fra Coira…..Tuva og Saga – gode venner…Fullt av hunder og mennesker på My Dog, GøteborgTuva ble BIRUtstillingens sløyfesamlingTuva, Saga og CoiraMeget avslappet EmmaPå vei hjem fra tur…..