Revulen

Nå er det lenge siden sist jeg har skrevet noe her.
I forrige innlegg skrev jeg at vi hadde vært på utstillinger, og gjort det bra!
Vi har deltatt på flere utstillinger siden den gang. Coira ble stilt på Jakt og Fiskedagene i august. Der møtte vi en norsk dommer som tydeligvis ikke visste så mye om barbet, siden det første spørsmålet han stilte når vi kom inn i ringen var om “dette var en spansk vannhund”…..
Resultatet av dømmingen ble Exc, noe som jo er bra, men viser at vi har et stykke arbeid fremfor oss med å oppdatere norske dommere på rasen.
Saga ble stilt på NKK sin utstilling på Lillehammer noen uker senere. Her møtte vi Anna Lena Petterson (som driver oppdrett av barbet) med sin Axa, samt en bror av Axa. Saga fikk Exc, men de to andre hundene fikk Cert begge to – veldig bra resultat!
I helgen stilte vi Coira en gang til, på en utstilling arrangert av Norsk Miniatyhundklubb. Hun var den eneste barbeten som deltok. Denne gangen var det en dommer fra Øst-Europa som dømte, og det virket som hun hadde vært borte i barbeter tidligere. Resultatet ble Exc og Cert – og best i rasen! Vi orket ikke å vente i 6-7 timer på gruppefinalene, så vi dro hjem etter at hun var bedømt.

Tuva og jeg har også deltatt på brukshundkonkurranser de to siste helgene. I løpet av høsten har vi trent jevnt og trutt, særlig på lydighetdelen av programmet. Det har gitt resultater, for vi har fått gode poengsummer på lydigheten på begge konkurransene. Dessverre gikk det ikke så bra på spor og felt – i siste konkurranse gikk Tuva av sporet – det har bare skjedd en gang tidligere for mange år siden – på trening! Litt ergelig, for hadde vi fullført sporet så hadde vi rykket opp til klasse B, nest høyeste klasse, og det gleder vi oss til, for her er det mange nye utfordringer på lydighetsdelen. Men vi får satse på at vi klarer opprykk til våren, hvis ikke parring og valper kommer “i veien”!

Saga har vært på en uoffisiell test hos Østlie Hundesenter. Testen ble tatt med en stor gruppe instruktører tilstede, og jeg tror nok Saga ble litt preget av at det var så mange mennesker som stod rundt når hun skulle gjennomgå alle delene av testen.
Resultatet av testen er i store trekk at hun er en myk hund uten for mye mot og selvstendighet. Hun er heldigvis ganske skuddfast (skuddberørt). Testen bekreftet vel det jeg trodde jeg visste om henne allerede!
Saga har også tatt HD og AD-røntgen, og resultatet ble B på hoftene og Fri på albuene. Dette er vi kjempeglade for, Saga er en utrolig grei og glad hund med masse potensiale for læring, og et veldig godt gemytt.
I løpet av desember skal Coira også røntges.

Til helgen skal Tuva stille på Dogs4All i Lillestrøm. Det er årets siste utstilling her i huset, og snart er treningssesongen også over for i år. I januar skal vi trene en dag i uken inne i en hall, og da blir det spesielt fokus på å få Saga opp på et lydighetsnivå som gjør at hun kan stille i klasse D i brukshund i løpet av neste sesong.

Da gjenstår det bare å ønske alle en god uke.

14 og 15 juli var Coira og Saga på sine første hundeutstillinger. Utstillingene var på Vålerbanen, bare 10 minutters kjøretur fra oss. Siden begge hundene stiller i samme klasse valgte jeg å vise dem hver sin dag, med hver sin dommer.
Lørdag var det Saga som skulle i ilden. Heldigvis stilles Barbetene vanligvis tidlig på dagen, så også denne gangen – så klokken 9.00 satt vi ved ringen. Denne gangen var også Myntehagens kennel deltaker med sin Axa – som stilte i Unghundklassen. Saga stilte i Juniorklassen.
Saga oppførte seg pent i ringen, ikke veldig preget av all ståhei og andre hunder, og syntes det var helt greit at dommeren sjekket henne grundig både foran og bak!
Dommeren var norsk, og jeg er litt usikker på hvor mange barbet han har bedømt tidligere, men resultatet var at Saga fikk Exc og CK.
Så var det Axa som skulle bedømmes. Hun fikk også Exc og CK. Dermed bar det inn i ringen med begge hundene for å finne ut hvem av dem som stakk av med CERT og BIR! Dommeren likte krøllete, rundt hode, og dermed var det Saga som trakk det lengste strået på denne utstillingen!
På ettermiddagen reiste vi tilbake til utstillingen og deltok på gruppefinalen. Der var det bare 4 hunder i gruppe 8; en lagotto, en spansk vannhund, en protugisisk vannhund og Saga. Her endte Saga opp som nr 4, men med tanke på at hun er kun ett år gammel og en ukjent rase, så er det ikke så merkelig.
Her er kritikken til Saga:
Under mid. stor. Meget godt hode, rundt og bredt. Prima pigment. Krøllete pels. Utm bevegelser og temp.

Dagen etter var det Coira sin tur, nybadet og nystriglet. Denne gangen var det en tysk dommer som tydligvis hadde dømt barbeter tidligere. Denne gangen stilte Coira alene, det var ingen andre barbeter påmeldt.
Kritikken til Coira ble som følger:
10 m old
Impr. young bitch
EX. breedtype
Typ head and expr
Ex ang & dev body for her age
Ex topline & tailset
Ex coat text. Corr color
Moves with a lot of drive

Det ble Exc og CERT, samt BIR for henne også!

Også her deltok vi i gruppefinalen og her kom Coira som nr 3 – hun slo den spanske vannhunden!

Ellers har vi det varmt som de fleste andre her i landet, flere dager har vi hatt over 30 grader og lite vind. Vi prøver oss på noen korte turer i skogen, ellers blir det stort sett bading i Glomma. Lydighetstrening og sporsøk har det blitt lite av!

Vi hadde dog et par dager tidligere i sommer der vi deltok som medhjelpere for 4 stk som skulle avslutte eksamen som trinn 2 – instruktører i bruks. Det var både morsomt og lærerikt. Saga ble med en av klubbmedlemmene for å gå spor. Hun er blitt utrolig flink til å gå spor på så kort tid, og hun brydde seg overhode ikke om at det gikk en annen person bak henne. Jeg hadde med meg Coira. Hun har ennå ikke fått sansen for å gå spor, så den stakkars instruktør-eleven måtte bruke masse fantasi og oppfinnsomhet for å finne ut hvordan vi kan få Coira til å forstå hva spor er. Vi fikk noen gode råd og tips, og får jobbe videre med henne når bare varmen gir seg litt!!
Tuva var med på rundering. Vi har jo gått et kurs, så litt kunne vi fra før, men hun begynner å få litt tak på hva det dreier seg om. Vi har funnet ut at vi skal trene litt mer på det utover høsten.
Emma gikk også spor sammen med en av våre venner og imponerte stort! I brukshundmiljøet er det stort sett schæfere, bordercollie, rotweiler og andre større hunder spm deltar, så alle stusset nok litt da Emma kom! Men hun er superglad i å gå spor, og gjorde alle fordommer til skamme!

Myntehagens Axa og Åbyfjordens Gilda (Saga)Saga; Exc, CERT og BIRRevulens Coira: Exc, CERT og BIRRevulens Coira ble nr 3 i gruppefinalen…….

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Sist gang var rett før påske, mens det enda var full vinter. Påsken ble som tenkt, skiturer og mer enn nok snø! Og snøen ble liggende lenge i år – først i mai begynte den å forsvinne.

Første helgen i mai var det eksamen, og nå er jeg ferdig utdannet NKK hundeinstruktør trinn 1 – det er jeg glad for!

Kristi Himmelfartshelgen var vi i Tiveden, Sverige på 10 års jubileum for den svenske barbetklubben. Der møtte vi Chia (en av Tuvas valper, Revulens Chiba som flyttet til Sverige) med familie, samt en hel gjeng med barbet-eiere og deres hunder. Det må ha vært minst 40 barbeter samlet, og det var veldig interessant å studere hvor ulike barbetene er både i størrelse, pelsstruktur, farger og lynne. Vi traff også Jill og Lasse, Åbyfjordens, som jo er oppdretter av både Tuva og Saga, og vi møtte flere av søsknene til både Saga og Tuva.

Vi traff også de som sitter i styret i barbetklubben og som gjorde en fenomenal innsats for at vi skulle ha en hyggelig helg sammen. Når vi en vakker dag blir så mange barbet-eiere i Norge at vi kan danne vår egen raseklubb her, så blir det fint å kunne ha den svenske klubben å støtte seg til!

Tuva og jeg har gått på runderingskurs. Rundering er en konkurranseform som går ut på at hunden skal søke ut ca 50 meter på hver side av en grunnlinje som kan være 3-400 meter lang. Ute i skogen ligger det to-tre figuranter (mennesker) som hunden skal finne. Når hunden har funnet personen skal den løpe tibake til føreren med et såkalt “bitt” i munnen som forteller føreren at hunden har funnet en person. Så skal hunden og føreren gå ut i skogen og hente figuranten!
Både Tuva og jeg er nybegynnere, og det var morsomt å se hvor raskt Tuva skjønte hva hun skulle gjøre, men det krever mye trening før vi kan si at dette er noe vi behersker!!!

Vi deltok også i en sporkonkurranse i slutten av mai. Tuva gikk et perfekt spor og fant alle 6 pinnene som var lagt ut – det er første gang hun har klart det! På lydighetsdelen gikk det ikke fullt så bra. Som jo alle vet har vi hatt det usedvanlig varmt, og jeg tror det plaget henne en del. Hun gjorde så mange rare ting som hun normalt ikke gjør; nektet å legge seg, la seg når hun skulle sitte osv! Så det ble lav poengsum på denne delen. Men vi får trene aktivt i sommer og satse på nye konkurranser til høsten.

I juli skal vi delta på utstilling med Coira og Saga – det blir spennende å se hva dommerene sier. Coira er jo veldig ung ennå og ganske forsiktig, så vi får håpe at hun ikke synes at det blir for skummelt å være i utstillingsringen.

Busy Spring
It has been a while since I wrote anything here, not since Easter! It has been a stange spring here with a lot of snow that did`nt disappear until 2. week of mai, and then summer came! The last month we have had 25-30 degrees every day without any rain! Luckily we have Glomma, the river – and every day the dogs take several trips down to the river just to cool down.

In mid May we went to Sweden to celebrate the 10th anniversay of the Swedish Barbet Club. For us it was so nice to meet other barbets and their owners, and I think it was more than 40 barbets all together – and that is more than we have in total in Norway!

Tuva and I have participated in a tracking competition. Tuva did a perfect track, but the obedience part did`nt go that well. I think the heat was to much for here, or she felt that I was a bit nervous! But we will train more during the summer and participate in new competitions in autumn!

In July Coira and Saga will participate in a dog show for the first time. It will be interesting to see whet the judge has to say about them.

Pictures from Tiveden:
Coira og søsteren Chia sammen med “brødrene” til Chia

Sist helg var det 26 kuldegrader da jeg stod opp……de siste dagene har vi hatt plussgrader om dagen, men ned i minus 8 om natten. Dette kan bli en lang vinter

De siste par månedene har det vært mye hund og hunderelaterte aktiviteter. Svein Erik og Saga har fullført bronsemerke/appellmerkekurset. Saga ble ganske god på mange av de ulike øvelsene som inngår, men ikke så dreven at hun klarte merket! Hun var jo knapt fylt 7 mnd når de starter – kanskje litt i tidligste laget. Men trening gjør mester, så vi fortsetter å trene…..
Parallelt med at SE gikk på bronsemerkekurset trente Emma og jeg på de samme øvelsene her hjemme, så da selve “eksamen” ble arrangert deltok vi også. Emma er jo akkurat fylt 2 år og synes det er kjempegøy å trene, så vi klarte kravene og fikk overlevert vårt bronsemerke!!
Hundeklubben har leid en innedørshall i vinter, så fra januar og frem til midten av april trener jeg der to kvelder i uken. En kveld er det agilitytrening og der er jeg sammen med Ida. Hun og jeg tok et grunnkurs for noen år siden, og for å ha noe å gjøre mens det er snø ute prøver vi oss på agility. Ida er ikke av de raskeste (for å si det mildt), men vi har jo ingen planer om å komkurrere, bare ha det gøy.
Den andre treningkvelden er det lydighetstrening, så da er Tuva hovedhunden som får være med. Etterhvert har også Emma og Saga fått sin tilmålte tid der også – for å videreutvikle lydigheten de holdt på med for å få bronsemerket.

Coira er med på miljøtrening hver mandag (når det ikke er for kaldt) – den foregår utendørs. Coira er superentusiastisk når vi jobber, men trenger tid på å bli fortrolig med nye hunder og nytt miljø.

For å toppe det hele er jeg med som instruktør på valpekurs hver tirsdag – så 4 kvelder i uken er det full rulle.

Jeg er også i gang med kurs for å bli NKK instruktør. Det går over 4 helger, jeg er nå halvveis, og håper at jeg klarer de teoretiske kravene. I tillegg til dette teorikurset må man ha en del timer med praksis, samt gjennomført et visst nivå på konkurransekrav med egen hund. Praksis og konkurransekravet er i boks, nå må jeg bare bestå den teoretiske eksamen en gang ut i mai!

Nå er det snart påske. Vi skal være hjemme denne påsken. I tillegg til våre egne 5 hunder har vi også Fia (datter til Ida) her i pensjon i 3 uker, så det er en skikkelig gjeng her nå. Det er definitivt ikke noen fare for at skiføret forsvinner før påsken er over, så planen er å kose oss i nærmiljøet – gå på ski, ha noen venner på påskemiddag og rett og slett kose oss. Kanskje legger vi inn noen timer med hundetrening i hallen også – hvis været blir litt kjedelig!

Ønsker alle en riktig god påske.

Ida i treningshallen – for å trene agility!Emma klarte å ta bronsemerke…..Saga er nå snart 9 mnd gammel og Coira er 6 mnd gammel – foreløpig er det ganske forskjell på størrelsen! Saga er 53 cm høy, Coira er 45,5 cm høy

Her har vi hatt den mest snørike vinteren vi har opplevd siden vi flyttet hit i 2012. Temperaturen er ikke så unormal, de fleste vinterene vi har bodd her har vi hatt perioder med minus 20. Siden vi bor i innlandet oppleves det ikke så kaldt som om vi hadde bodd i mere kystnære områder.

Hundene koser seg. Tuva ligger ute i timesvis og koser seg selv i den strengeste kulden – skulle tro hun hadde noen dråper polarhund i seg!
Emma har også en utrolig god pels når det gjelder isolasjon. Jeg ville trodd at en hund som er utviklet på Cuba skulle fryse mer, men det virker som om pelsen isolerer like godt for kulde som for vame.
Ida har også en god pels, men hun er varmekjær, og trives godt foran peisen – og blir gjerne med Svein Erik inn i badstua om anledningen byr seg!!
Saga og Coira har jo enda ikke utviklet voksen pels så de må vi passe litt bedre på.

Jeg opplever at Coira frøs mye hvis hun var i ro. Dermed tok jeg liksågodt frem maskinen og klippet henne ned – medhårs. Da satt hun igjen med ca 16mm lang pels, og nå etter ca 10 dager begynner den å krølle seg litt og det virker ikke som om hun fryser like raskt. Hun får ihvertfall ikke like mye snø som fester seg i pelsen, og den virker jo nedkjølende i seg selv – så kanskje er det forklaringen.

Ellers trener vi litt med alle hundene, og vi ser en progresjon. Problemet med fem hunder er at alle vil være med på moroa, så når vi trener her hjemme er det alltid noen hunder som må vente på sin tur….noe som fører til mye klaging og syting!!

Vi har også vært på vår første weekendtur denne helgen, til Geilo med alle fem hundene. Det merkes at vi er blitt flere. Nå ligger det tre hunder i bagasjerommet og to hunder i bur inne i bilen noe som fører til vesentlig reduksjon av bagasjeplass – og dermed blir det et strengere regime på hva man kan ta med seg av unødvendigheter!

Det er også innført ekstraordinær båndtvang i kommunen pga snø og ville dyr. Her vi bor er det så mye snø nå at det eneste vi kan gjøre er å gå på skiturer eller gå langs hovedveien – noe som ikke er aktuelt – og livsfarlig med de høye brøytekantene. Det er litt vanskelig å gå med fem hunder i bånd på ski – særlig fordi Saga og Coira er så unge at de bør slippe den belastningen. Dermed er vår løsning akkurat nå å gå med dem løse på ski ute på jordene rundt huset. Da har vi full oversikt over elg og rådyr, og hundene får sin mosjon.

Here we have more snow than we have ever had since we moved here in 2012. It is cold, often between minus 12 and 24 degrees. We often have cold periodes during the winter so that is not so unusual.
The dogs, especially Tuva loves the snow and cold. She can stay outside laying in the snow for hours. Even Emma is doing fine, I really thought that a dog bred in Cuba was made for warmer climate but apparently the fur also isolate just as good for cold as for heat.
I have cut down Coiras puppy-fur down to 16mm. Now the curls are starting to come, and it looks like it isolate better, and it does not get so much snow hanging in it.
We have been on our first weekendtrip with all the 5 dogs. I can notice that Saga and Coira is starting to get bigger. Now the 3 barbets are laying in the back of the car, and Ida and Emma is in a cage in the backseat. No room for much luggage!!
Coira before cutting the puppy-furAfter!SagaTuva – not so easy to see the difference between Saga and Tuva anymore! Ida and Coira after a long ski trip! Good friends.

Ja nå er det nytt år og nye muligheter!

Vi feiret en hyggelig jul og hadde en fredelig nyttårskveld uten for mye
raketter og smell. Ida er ikke glad i fyrverkeri og skudd, og blir lett litt
stresset og vil gjemme seg så langt vekk som mulig. Tuva var litt preget,
valpene og Saga var oppmerksomme og nysgjerrige, mens lille Emma helst ville
sitte innenfor verandadøren og titte på fyrverkeriet – de er veldig
forskjellige!!

4. januar ble lille Viima hentet av sin nye, finske familie.
De kom med bobil og kjørte 160 mil fra Rovaniemi til Elverum…..og så samme tur
tilbake! Lang og anstrengende reise, spesielt på denne tiden av året med is og
snø. Siden de var nødt til å kjøre via Sverige måtte vi ta en tur til dyrlegen
for å få tatt ”reveorm-pille” på Viima dagen før hun skulle hentes. Viima har
aldri vært så glad i bilkjøring, hun ble lett bilsyk, og når hun ikke kastet
opp så siklet hun voldsomt. Derfor var jeg veldig spent på hvordan turen til
Finland ville være for henne, men heldigvis gikk det mye bedre enn fryktet.

På grunn av valpekullet til Tuva og julefeiring så har vi
tatt litt ”ferie” fra hundetrening, men nå er vi så vidt i gang igjen. Svein
Erik har begynt på bronsemerkekurs (lydighet) med Saga og jeg har begynt å
trene brukshundlydighet med Tuva igjen. Lydighetstrening er litt som ”ferskvare”,
så vi har gått noen skritt tilbake i øvelsene og bygger opp pent og pyntelig
igjen. Ida har en tendens til å havne mellom to stoler her, ikke er hun valp
som trenger oppmerksomhet, og ikke er hun glad i spor og felt. For å bøte på
dårlig samvittighet har jeg meldt oss på innetrening i hall der vi skal more
oss med agility en gang i uken. Ida synes det er morsomt, så da får vi se om vi
klarer å bli litt samkjørte på banen. Vi gjør jo dette bare for moro skyld,
ikke for å konkurrere.

Emma og jeg trener hjemme på alle øvelsene som inngår i et
bronsemerke, og målet er å klare å gå opp til merket samtidig med at Saga og
Svein Erik skal gjøre det, om ca 7 uker! Vi har et stykke igjen, men det er
fint å ha et mål.

Lille Coira får stort sett sosialiseringstrening og så
holder vi litt på her hjemme med Sitt, Dekk, Bli….. Båndtrening blir det lite
av – når vi er på tur går hun stort sett rett bak oss, og virker lykkelig med
det!

Ellers virker det som at alt går bra med valpekullet til
Tuva bortsett fra en valp som allerede har blitt operert i bakbeinet. Bare noen
uker etter at den forlot oss oppdaget eierne at den haltet litt etter å ha
ligget i ro. Etter diverse runder hos dyrlegen ble det konstatert Patella
Luksasjon, noe som er ganske uvanlig på større hunderaser. Forenklet sagt er
patellaluksasjon (PL) en tilstand der kneskålen ikke ligger på plass, men sklir
ut av kneleddet. Det finnes mange grader av dette og er et sammensatt problem,
men fordi man anser at det kan være arvelig skal man ikke bruke hunder som har
PL i avl. Valpen er operert, det er laget et dypere spor i kneleddet slik at kneskålen
skal holde seg på plass, men nå følger det en lengre periode med rekonvalesens
og opptrening. Så får vi bare krysse fingrene for at operasjonen var vellykket
og at valpen blir frisk og rask igjen.

Jeg har brukt tid på å finne ut om dette er et kjent problem
hos barbet, men så langt har jeg ikke hørt om en eneste barbet som har hatt PL.
Et par av oppdretterne i utlandet jeg har vært i kontakt med har aldri hørt om
problemstillingen. Ingen av avkommene til mor og far til Tuva eller avkommene
til Ollie har fått det (totalt nesten 100 avkom), dermed virker det så langt
som at dette ikke er en defekt som rasen sliter med, men mer en uheldig
hendelse. Det er ikke dermed sagt at vi ikke må holde dette under oppsikt
fremover.

New Year –
New opportunities!
We had a lovely Christmas, and a peaceful New Year celebration, without too
much firework and noise!
4. January Viima met her new family for the first time. They came in a
campervan 1600 km from Rovaniemi, Finland, to us here in Elverum. A long trip
to make in January with a lot of ice and snow!
Viima is carsick, so I was a little worried about the long trip home, but it
turned out well!

Now when
all the puppies have “left the building” we have started training our dogs again. Erik
has taken Saga to an obedience course, I train Ida in agility and Tuva in sport
dog obedience.

Our little
Coira is still in her early days when it comes to learning obedience, right now
we just try to teach her some house-rules and normal dog behaviour!

All the
puppies are doing fine with their new families. One puppy has unfortunately being
diagnosed with Patella luxation (PL) and has had an operation. The surgery has
gone well so far, but it is going to take weeks and months with rehabilitation.
Hopefully everything goes well – we keep our fingers crossed.

I am in the
process of finding out if PL is a problem among the barbets. So far no one
knows of any other barbet with PL, so hopefully this puppy is an unfortunate
mix of coincidences. But we have to take it seriously and keep an eye out.

Cintra, now called Viima with her new family Sari and Roni
Saga begynner å bli en stor hund på 6 mnd, 53cm høy og ca 19 kgTuva bryr seg lite om snø og kulde / Tuva loves snow and cold weatherEn rask tur inn for å si hei! / A quick trip in to say hello!Tuva and EmmaCoiraCoira on her first, short skiing-trip Coira har vært med på sin første, korte skitur i strålende vintervær