Revulen

På lørdag var det ny veiing. Alle valpene har lagt godt på seg, samlet som et kull har de lagt på seg tre kilo på en uke – ikke rart at Ida trenger mye mat for å kunne dekke melkebehovet…… Nå veier alle valpene mellom 1,1 og 1,2 kg!

Samme dag åpnet de også øynene. Det er ikke mye de ser foreløpig, men vi kan merke at de er ganske mye mer aktive i valpekassen nå. De kravler avgårde, og et par av valpene er også i ferd med å “reise” seg. Fremover blir det nok en rivende utvikling på de fleste områder…. – følg med!

“Wow, her var det mye rart å se på”!

“Vel, jeg tror jeg lukker øynene igjen – dette ble litt mye av det gode!”

Noen ganger er det greit å slappe av…..

Her er en kort valpe-status….
I går så vi at Ida begynte å få røde kloremerker og var litt rød rundt pattene. Dermed var det frem med Spenol, og smøre og lindre noe. I dag, mens Ida var ute på tissetur i hagen, benyttet vi sjansen til å klippe alle klørne på forlabbene til alle valpene. Det vil forhåpentligvis hjelpe på. I morgen tar vi en runde på bakbeina også…

Ellers er det ikke så mye som skjer annet enn at valpene vokser og gror. Ida har god melkeproduksjon, heldigvis….

Det ser ut til at en av valpene kommer til å bli hvit med brune flekker, mens resten vil få bortimot samme farge som Ida når de vokser til.

Tuva er fortsatt like interessert i valpene. Hun drister seg nå til å strekke seg frem, og ned, i valpekassen og bidra med “renhold” av de aktre deler av valpene….Ekstraservice kan vi vel kalle det!

“Ok , la oss ta en opptelling – ser vi seks valper her?”

Her er det ganske lett å se begynnende fargeforskjeller på valpene….

Det begynner allerede å bli litt trangere om plassen i valpekassen nå

“Her var det jammen dårlig med melk…. – da kan jeg vel likså godt ta meg en liten høneblund……!”

Tiden flyr, og i dag er valpene en uke gamle. I den forbindelse har vi veid alle sammen, og det ser ut til at Ida har nok melk. Da de ble født veide de i gjennomsnitt ca 350 gr. Den tyngste veide 388 gr, og den letteste veide 316 gram. I dag har alle omtrent doblet fødselsvekten, og valpen som veide 316 gram veier nå over 700 gram!
Alle har det bra. Det er interessant å sitte og studere valpene, selv nå når de er så små og ikke gjør stort annet enn å spise og sove. En av tispene f.eks, er en skikkelig hissigpropp, og gir klart og høylytt beskjed hvis det er noe hun er misfornøyd med – som ikke å få tilgang til en “tappestasjon” når hun er sulten!!

Ida er fortsatt en tålmodig og snill mor som passer godt på alle sammen. Hun har satt Tuva på plass en gang da hun syntes at Tuva var litt for nærgående, men nå ser det ut til at hun synes det er greit med litt selskap mens hun ligger i timesvis i valpekassen med valper sugd fast i puppene…….

Hun har også dristet seg til et par turer i skogen, jeg tror hun har godt av litt bevegelse og en pause fra valpene…..

Her er noen flere bilder;

Natt til lørdag 14 nov sov Ida veldig urolig. Hun kastet opp flere ganger, og temperaturen sank. Dermed var vi temmelig sikre på at noe ville skje i løpet av det neste døgnet. Hun hadde da gått drektig i 60 dager, så fødselen startet tidligere enn vi hadde beregnet.
Ut på ettermiddagen på lørdag gikk vannet, og det var bare å geleide Ida inn i valpekassen og sette seg ned å vente! Etter en meget drøy time kom det noen kraftige veer og fødselen var i gang. Den første valpen som ankom var en hannhund på nesten 390 gr – en liten kraftplugg! Han var omtrent ikke kommet ut før han kravlet avgårde for å finne melk! Ida pusset og sleiket, og var tydeligvis fornøyd med at fødselen endelig var i gang.
Etter omtrent en time ankom neste valp – en tispe. Etter enda en ny time kom det en hannhund til. Deretter ankom de tre siste valpene relativt raskt. Totalt ble det to tisper og fire hannvalper
I 21-tiden om kvelden var det ro og fred i valpekassen. Ida var pusset og stelt litt, nye, rene tepper var lagt i kassen, varmelampen var tent slik at det var godt og varmt, og alle virket fornøyde.
Tuva, vår barbet, var veldig nysgjerrig på hva som foregikk, og prøvde gang på gang å snike seg inn for å finne ut hva alle de rare pipene og lydene var for noe. Til slutt fikk hun komme inn. da snek hun seg veldig forsiktig frem og stakk hodet inn over kanten av valpekassen. Der ble hun stående helt stille i lang tid mens hun bare stirret – og stirret…..det virket som om hun var veldig fascinert over det “rare” som hadde dukket opp.
Om natten lå jeg på feltseng utenfor valperommet slik at jeg kunne holde et øye med Ida og valpene, samt å kunne gi Ida litt mat og lufteturer når det var behov. Tuva sov opprinnelig på sin vante plass, men i løpet av natten fant hun ut at hun også måtte ta på seg vaktoppgaver – så da lå vi der begge to og passet på! Den eneste som fikk seg en god natts søvn var nok Svein Erik……

I dagene etter fødselen er det ikke så mye som skjer. Valpene sover, spiser, sover og spiser. Ida spiser, ammer, sover, spiser, sover, ammer – og peser! Det er alltid et lite dilemma rundt hvor varmt det skal være. Valpene trenger varme – Ida trenger det langt kjøligere. Valpene vinner!!

I skrivende stund, når valpene er rundt fire dager gamle, har Ida vært på sin første korte tur i skogen. Hun har ikke overflod av melk så vi fôrer henne så mye vi klarer, og prøver å la henne få små pauser fra valpene. Ida er vanligvis veldig glad i mat, og det er vanskelig å holde henne slank, men det er ikke noe problem nå. Hun har gått mye ned i vekt, så nå er det fri fôring som gjelder. Ellers så har hun en rørende omsorg for valpene, pusser og steller med dem, og reagerer sporenstreks hvis det er antydninger til piping fra valpene. Hun er en god mor.

Ja, nå er det bare i overkant av en uke til Ida skal føde. Vi gleder oss masse, og er spente på hvor mange valper det blir, og kjønnsfordelingen. Vi har hatt en rekke henvendelser på valpeinteresserte, og vi har også hatt gleden av å ha flere på besøk her. Det liker vi.

Ida begynner å bli ganske stor nå. Hun blir gjerne med på tur, men gir klar tilbakemelding når hun synes at turen er lang nok – og det er på tide å returnere hjem! Hun vil også gjerne unngå å hoppe inn i bagasjerommet og hundeburet i bilen, så nå løfter vi henne pent og pyntelig inn. Det er bra hun er påpasselig!

Hun synes fortsatt det er gøy å drive med lydighetstrening, så vi trener litt med jevne mellomrom. Hun har også vært med på sine ukentlige besøk på sykehjem for demente, og legger seg gjerne på ryggen for å bli klappet på sin stadig mer svulmende buk! Til stor glede for beboerne på sykehjemmet…..
Nå skal hun få en pause derfra, og jeg vil prøve å teste ut om Tuva kan bli med på besøkene i perioden som Ida må være hjemme.

I løpet av neste uke skal valpekassen frem og vaskes og fikses så den er klar til bruk. Aviser er tatt vare på, og gamle laken og håndklær skal hentes frem fra loftet. Da bør det meste være klart, og det eneste vi kan gjøre er å krysse fingerene for at alt går smertefritt!

I dag var vi hos veterinæren og fikk bekreftet via ultralyd at Ida er drektig. Hun så ikke så mange valper på skjermen, men vi får håpe at det er et passelig antall og av begge kjønn!

Faren er en italiensk hannhund som bor i Sverige. Han heter Pier til daglig, men på stamtavlen står det Il Granaio dei Malatesa Piersecondo. Han er født i 2011, har A-hofter, 46 cm høy og er en ganske spe, men muskuløs herremann. Gemyttet er førsteklasses, veldig sosial, rolig og hyggelig. Han bor på en gård, og er vant til å takle det meste.
Mer opplysninger om parringen står også på hjemmesiden under valper.

Vi kan merke at Ida er drektig. Hun har forandret seg en del i oppførsel, blitt mer “pratsom”, krever mer oppmerksomhet, og holder seg veldig i nærheten på tur. Det mest påtagelige er at matlysten er borte – og det er overhode ikke likt Ida, hun elsker mat!! Hun er ikke mager i utgangspunktet så vi er ikke så bekymret for matlysten ennå. Den kommer nok tilbake snart, og i mellomtiden gjør det ingen ting om hun mister noen gram kroppsvekt! Det er absolutt ingen fordel å være for tykk ved fødselen. Nå får vi bare passe på at hun får nok trim de neste ukene slik at hun er i god form før fødsel.
Vi regner med at den skjer rundt 17-18 november.

Pier – faren til de kommende valpene……

6. september deltok vi på European Dog Show (EDS) med Tuva. For første gang var vi med på en utstilling der det også var andre Barbet som deltok, alle fra andre land. Tuva var den eneste norsk hunden som deltok, og hun var også den eneste unghunden i tispeklassen.
Det gikk bra. Hun fikk exc. av den nederlandske dommeren, som i manges øyne ble ansett som ganske streng. Da vi gikk videre og konkurrerte mot tisper i åpen klasse fikk hun utdelt reserve cert. Det er vi veldig glade for. I tillegg ble hun european junior winner 2015. En god dag for Tuva og meg!!

Nå har hun fått et lite og et stort cert i tillegg til res. certet. Dermed må vi vente til hun er fylt 24 mnd før hun forhåpentligvis kan få et nytt cert og dermed bli norsk utst. champion.

Dermed har vi avsluttet utstillingssesongen for Tuva sin del, og vi kunne ta fram skas og maskin og klippe henne helt ned. Tror hun ble fornøyd med å bli kvitt all pelsen….Ennå er det en stund før vinteren kommer, og dermed vil det vokse litt lengre før kulden setter inn…….

Fine resultater på European Dog Show

Halvveis nedklippet…..

Sluttresultatet!

8. august var vi igjen på utstilling med Tuva. Det var i forbindelse med Jakt & Fiskedagene her i Elverum. Tuva var som vanlig den eneste barbet som deltok. Hun har nå en relativt lang pels som fungerer perfekt som en “borrelås” på tur i skogen. Hver dag må vi bruke masse tid på å plukke ut grener, kvister, lav, mose og blader av pelsen! Den siste uken før utstillingen ble hun børstet og kammet etter alle kunstens regler, og et par dager før ble hun også dusjet og stelt. På selve utstillingsdagen var det ingen frihet å få – vi kunne jo ikke risikerer noe tull!
Tuva klarte seg igjen bra – resultatet på utstillingen ble stort Cert og BIR.
Siden Jakt&fiskedagene er en utendørs utstilling, og været var fint bestemte vi oss for å bli der resten av dagen, og delta på gruppefinalen. Her konkurrerte hun med 14 andre BIR-vinnere, alle godt voksne hunder, og rakk ikke opp i konkurransen, men det var morsomt bare å få være med!

Helgen 27 – 29 august deltok vi på samling med Tuvas kullsøsken. Hun kommer fra et relativt stort kull på 9 valper – 6 tisper og 3 hannhunder. Vi møttes i Karlstad i Sverige – og det mest imponerende var at alle valpekjøperene møtte opp, pluss oppdretteren av hannhunden, som kom helt fra Sveits for å måte oss. “Bestemor” og tanten til Tuva deltok også – så her var det full familiegjenforening.

Det var en hyggelig helg, været var fint og det er morsomt å treffe andre barbet-eiere. Jeg har jo aldri sett så mange barbet samlet på en gang. I tillegg fikk jeg lære mye nyttig om barbet fra oppdretteren, og hannhundeieren fra Sveits.
Vi var enige om å gjøre dette til en årlig begivenhet – det ser vi frem til. Et lite “knippe” av barbet…..

Noen av Tuvas søsken…..

Tuva – Stort Cert og BIR

Våren og starten på sommeren har gått raskt. Ida og Fia fikk sin sommersveis i juni, jeg brukte maskin, og de ble snauet skikkelig ned. Det har flere fordeler; de blir ikke så varme, og pelsstellet blir som en lek. Fia hadde jo sin valpepels fortsatt, som var myk og bløt – og som fungerte som en “borrelås” på kvister, mose og lav. Det virket som om hun kom hjem med “halve skogen” hengene i pelsen etter en tur i skogen!! Tuva, derimot “sparer” til utstillingspels. Hun skal stilles ut på European Dog Show på Lillestrøm 6 september, og trenger derfor litt lengde på pelsen. Så langt ser det ut til at det bare er tre Barbet totalt som har meldt seg på til utstillingen, men det blir jo spennende å treffe de to andre som også er påmeldt – jeg har ennå ikke truffet noen andre Barbet her i Norge.

Da vi hadde en “varmebølge” for noen uker siden tok hundene seg turer ned til Glomma flere ganger daglig for nedkjøling. Vi har strandlinje ned til elven, og det er ikke lange stubben ned dit – og det er helt trygt. Heldigvis velger de å bare vasse i elven når de er alene der, men når vi blir med er de raske til å kaste seg ut for en svømmetur. Fia og Tuva liker aller best å konkurrere om å hente pinnene vi kaster ut….

Vi har også jobbet litt med å finne en egnet hannhund til Ida. Vi planlegger å parre henne neste gang hund får løpetid, noe som sannsynligvis skjer i okt/nov i år. Det blir spennende.

Tuva har også blitt med oss på noen korte feriedager – alene. Hun trenger litt selvstendighet – og tid vekk fra de andre hundene. Så nå har hun fått oppleve å kjøre på langtur i baksetet av en cabrolet (festet forsvarlig med spesialsele!) vært med på båttur, badet i saltvann for første gang, fått overveldene oppmerksomhet av barn i alle aldre, sovet på fremmede plasser og truffet flere, fremmede hunder!
Hun takler det meste med stoisk ro, men det eneste hun ikke er så glad i er å treffe fremmede hunder – så det må vi jobbe mere med. Hun har blitt overfalt av en skikkelig hyperaktiv labradoodle et par ganger, og det har nok gitt henne litt skrekk for andre hunder generelt.

Vi har også besøk av naboens hester her nå, som beiter på jordet rundt huset vårt. Tuva synes de er skikkelig skumle – og gjør sitt beste for å overse dem…..Ida er vant til at de kommer hit hver sommer, så hun er egentlig litt likeglad, mens Fia er lett nysgjerrig, men ikke alt for ivrig på nærkontakt. Hestene er vant til andre hunder, så vi får se om Tuva kanskje blir litt mer fortrolig med dem etterhvert som tiden går.

Tuva, Ida, Fia og jeg ønsker alle en fortsatt riktig god sommer

7 mai tok jeg Fia med til dyrlegen for å røntgenundersøkes for Hofteleddsdysplasi (HD). Samtidig fikk hun sin årlige vaksine. Mens hun var bedøvet benyttet vi muligheten til å ta en grundig sjekk av ørene hennes. Fia har ganske mye hår i ørene, og innimellom kan jeg dra ut hårballer fulle av ørevoks. I tidligere samtaler med dyrlegene har de hatt klare meninger om at man ikke skal nappe ørene hvis hunden ikke har noen problemer. Ida har ikke så mye hår i ørene, så hun har jeg aldri nappet, men siden Fia har så mye hår har jeg vært litt i tvil om hva som er lurt. Dyrlegen lyste ned i øregangene – og alt så veldig bra ut, ingen irritasjon eller ørevoks – og heller ikke mye hår. Dermed er det egentlig bare i åpningen av øret at det er mye hår, og det er dette håret som samler opp den ørevoksen som kommer.
Konklusjonen på det hele er at jeg fortsetter å dra ut hårklumpene med ørevoks når de dukker opp, og klipper vekk håret rund øreåpningen – resten lar jeg være i fred! I tillegg lukter jeg inn i øret med jevne mellomrom, og følger selvsagt med på om det er noe unormalt mye kløing av ørene!

Men i går kom resultatet fra NKK på røntgenundersøkelsen – og statusen var A!!
Det er vi godt fornøyde med. Både Ida og Ted (foreldrene) har A-hofter, og det er fint å se at Fia hadde samme resultat.

For en liten stund siden var Tuva og Fia på sin første utstilling. Fia hadde lidd seg gjennom timesvis med børsting og kamming, men resultatet ble en flokefri pels. Tuva har en veldig lettstelt pels, og dermed er det en enklere sak å holde den i orden. Et par dager før utstillingen ble de begge badet og klippet. Jeg har gått på klippekurs, men er ikke veldig dreven i utstillingsklipp, men heldigvis for krøllete pels – små klippefeil blir skjult!! Det er sikkert mange som synes min klipping er feil, men Lagottoene skal jo i prinsipp bare klippes slik at de er jevne over hele pelsen, mens hodet skal ha den karakteristiske Lagottofasongen, med sitt litt runde utseende.

Dagen før utstillingen var det om å gjøre at hundene ikke la seg ned i de verste sølepyttene – noe som er en utfordring når man har en Lagotto!!
Morgenen da vi skulle kjøre til utstillingen ble de luftet i stramt geledd – ikke noen møkkete hunder her i gården!! Fia har jo hvit pels, og det ser jo ikke særlig elegant ut å ankomme utstillingen med “brune sokker”!

Vel plassert på utstillingen var det mange inntrykk – særlig for Fia. Hun er jo en litt usikker hund, og alle menneskene og ikke minst store hunder var noe skummelt. Etterhvert som hun ble vant til omgivelsene tødde hun litt opp – helt til hun skulle inn i ringen. Løpingen gikk greit, men da dommeren ville ha henne opp på bordet for nærmere undersøkelser var det halen mellom beina og hun gav et litt stakkarslig inntrykk. Hun er jo en myk hund, så hun fant seg i å bli grundig undersøkt – men ingen kan påstå at hun trivdes!!

Dommeren var tross alt fornøyd med det han så, men hadde en kommentar på at hun var i høyste laget. Vi har målt henne til å være 45 cm høy. Idealhøyden til Lagottoer er 43 cm, men kan variere fra 41 – 46 cm. Dermed er hun innenfor grensen.
Resultatet ble at hun fikk Excellent, noe vi er fornøyde med. Etterhvert som hun blir litt mer sikker på seg selv vil hun nok også presentere seg litt bedre enn hun gjorde denne gangen.

Tuva var den eneste Barbet som stilte! Til å være 10 mnd gammel er hun en utrolig velballansert hund, og takler alt med stoisk ro. Dommeren fikk ta og føle så mye han ville på henne, og resultet ble at hun fikk Cert, og ble BIR. Veldig morsomt for oss.

Vi stilte henne igjen i gruppebedømmingen, og der ble hun nr 4.

Etter en lang dag var alle slitne og fulle av inntrykk! Hundene sov som noen steiner resten av kvelden……

Påsken er over, og vi hadde noen kjempefine dager på ski. Fia var på påskeferie sammen med sin “far” på fjellet, der barn og barnebarn sørget for at hun fikk sine daglige turer. Tuva og Ida var hjemme sammen med oss, og vi dro opp i høyden der vi også fant snø og fint skiføre. Vi brukte tiden til å lære Ida å gå i trekksele i trafikkerte løyper – etter et par timers intens læring skjønte hun at hennes oppgave var å gå først – og holde seg i selve sporet eller ut i kanten til høyre. Tuva, som jo er for ung til å trekke ennå, fant det helt naturlig å gå rett etter den av oss som gikk med Ida – dermed var jo det problemet løst for denne vinteren. Neste vinter er hun sterk nok til å trekke, så da må vi jobbe med å få henne til å forstå at målet er å gå foran og trekke. Ida, som jo bare veier 13 kg er ingen sterk “trekkhund”, men hun gir det lille draget som skal til for å få en grei flyt, og det ser ut til at hun synes det er gøy.
Forrige uke kom Fia tilbake hit, så nå er det full samling igjen. Særlig Tuva satte pris på at Fia kom tilbake, da har hun endelig fått noen å leke med igjen.

Nå har vi også gjenopptatt fremmøte på den lokale hundeklubben igjen, og deltar på miljøtrening hver mandag. Det er særlig Tuva og Fia som trenger denne sosiale treningen slik at de blir vant til å trene på områder og miljøer med mange andre hunder. Fia har en tendens til å være veldig reservert mot fremmede mennesker, og liker absolutt ikke direkte kontakt. Dette blir et problem når hun skal på utstillinger fremover, og er noe vi må jobbe mye med. Hun er helt rolig og uanfektet på andre hunder, og i store forsamlinger, men det er verre med direkte kontakt. Tuva derimot, er helt avslappet når noen kommer frem for å hilse, og tar en titt på tennene hennes. Heldigvis!
Vi trener hjemme på ringtrening – og det å kunne stå pent. Ikke så enkelt, men det kommer seg sakte, men sikkert. Det blir nok noe annet når vi kommer på utstillinger med dårlig akustikk og fullt av hunder og mennesker, men vi får ta de første utstillingene som trening, og ikke legge så mye alvor i det.

Ida trener jeg lydighet med, og hun trenger også å trene øvelsene i andre omgivelser. Det skal bli deilig når våren kommer for alvor, og det blir trivelig å være ute og holde på i sol og varme.