Revulen

I går kom vi hjem etter å ha vært på tur for å hente Saga (Åbyfjordens Gilda). Vi reiste nedover på tirsdag, avleverte Emma og Ida hos en god venn av oss og så dro vi til Åbyfjorden. Der ble vi godt mottatt (som alltid) av Jill og Lasse, samt 13 andre hunder… – og en av dem var Gilda/Saga…..
Vi hadde en veldig hyggelig kveld sammen med vertskapet og alle hundene og neste formiddag satte vi oss i bilen for å reise tilbake til Oslo. Turen gikk fint, litt piping i starten, men etter at hun fant seg en god plass i baksetet klemt mellom noen bager sovnet hun og sov godt helt til vi var et lite stykke inn i Norge.
Da tok vi en tisse,- og matpause.
Så var det stille og rolig helt til vi kom frem til Oslo. Ida og Emma var mest opptatt av å sjekke ut Tuva, og finne ut hva hun hadde bedrevet det siste døgnet – Saga ble i all hovedsak oversett!
Vi tok med oss alle hundene og dro på en tur. Saga fikk være med, hun trengte nok å få strekt litt på beina hun også.
Hun fikk vandre litt, snuse litt og så ble hun båret i lange strekninger før hun fikk gå litt igjen. Hun lærte f.eks veldig fort at fersk hestebæsj ikke smakte så veldig godt – og at hun ikke ble populær om hun tok en jafs heller….
Små valper er jo så søte og tillitsfulle – når hun ble satt ned på bakken fulgte hun bare med oss som en naturlig del av flokken. Hun var også overlykkelig når vi satte oss på huk og kallet på henne – full fart for å komme inn for litt ros og kos!
Den første natten (i Oslo) tilbrakte hun i sengen sammen med Svein Erik og meg. Hun la seg ned og sov i nesten 9 timer før vi stod opp for frokost og tissing – ikke en lyd i løpet av natten.
I går reiste vi hjem. Dessverre regnet det tett så det ble bare små tisseturer ute. Inne har hun brukt tiden på å bli kjent. Hun prøver stadig vekk å få litt respons fra de andre hundene, men de bryr seg ikke så mye – ennå. Det forandrer seg nok etterhvert som Saga blir litt eldre – og de innser at hun er her for å bli!!
I natt har hun også fått sove sammen med oss – like stille og fredelig.

Tuva er blitt enda større bare på noen få dager….Hun spiser godt, og nå har vi begynt å gi henne flere måltider pr dag…..Vi har også begynt å forberede valperommet slik at det skal være klart i god tid før forventet valping…….
Saga…..Hjemme hos Jill og Lasse -før avreise. Bildet er tatt av LasseBildet er tatt av LasseSaga – bildet er tatt av LasseJill og Lasse – flinke oppdrettere, og gode venner!

Tuva har fått igjen matlysten – og nå ser vi at magen begynner å vokse. Hun har lagt på seg minst et par kilo den siste tiden.
Hun er i god form, men har blitt mye mer kosete og vil aller helst være mindre enn to meter unna Svein Erik eller meg. Hun sover også mere, men aner hun at det er litt “action” på gang så er hun klar på sekundet!

På lørdag deltok vi på Elverum hundeklubb sitt eget klubbmesterskap i brukshundsport. Det er et relativt uhøytidelig mesterskap med tilpassede regler slik at alle vi som driver med denne konkurranseformen kan delta på lik linje uavhengig av hvilket nivå vi er på.
Det var stålende vær, og dagen startet med at Tuva gikk 600 meter spor der det var lagt ut 8 små pinner i sporet. Tuva fant 7 av de åtte pinnene – det er vi fornøyd med!
Deretter gikk hun “felt”, dvs at det er et område/felt i skogen på 30×50 meter som er godt tråkket ned av mennesker og hunder. I dette feltet er det lagt ut 6 gjenstander som kan være alt fra en sokk til en skurekost, lommebok, ishockeypuck osv….
Så er poenget at Tuva – i løpet av maks 5 minutter – skulle finne og avlevere 4 av disse gjenstandene. Det klarte hun på 4 minutter!
Siste øvelse var såkalt “budføring”. Der skulle Tuva hilse på en person, så bli med meg 50 meter unna denne personen for så, på kommando, løpe til denne personen og sette seg ved siden av. Etter å ha fått et klapp på hodet skulle Tuva, igjen på kommando, løpe tilbake til meg og sette seg.
Dette er ikke en øvelse vi bruker i vanlig konkurranse, men vi har trent en del på dette så hun gjorde en helt grei øvelse!
Dermed endte hun opp på 2. plass! bare slått av en 10 mnd gammel golden retriver…….Bimse! Det var helt greit for oss…..både Bimse og Vicky ( en flatcoated retriver som kom på 3. plass) er gode treningsvenner av Tuva – og så har vi jo fått oss et mål for neste års mesterskap!

I morgen skal vi, sammen med Tuva, reise til Sverige for å hente vår nye valp. De to andre hundene skal få et overnattingsopphold i Oslo.
Vi tar med oss Tuva slik at hun skal slippe å være alene akkurat nå – “vordende mødre” skal få slippe unødig stress, og jeg vet at hun foretrekker flere timers kjøretur fremfor å bli overlatt til andre, selv om hun er godt kjent med “hundevakten”.
Ida og Emma slipper, på den anen side, å ta en dobbel ormekur bare for å reise over til Sverige.

Vi gleder oss til ukene som kommer. Både med ny valp og med venting på valpefødsel.
Tuva nyter å bli klappet på magen nå…..Vi kan begynne å se at magen vokser…..Bimse med eier Mona vant klubbmesterskapet i brukshundsport. Tuva og jeg fikk 2.plass, mens Vicky og eier Edle kom på 3. plass, bare et par poeng etter oss!

I dag har vi vært hos dyrlegen for å ta ultralyd. Det ble gode nyheter. Dyrlegen mente hun kunne se 6 valper på skjermen……Tuva fikk ros for å være en rolig og flink hund. Ofte peser de så mye at det er vanskelig å se noe, men Tuva stod som en saltstøtte, og lot seg ikke bry med at det skjedde noe under buken hennes
Hun har ikke noe særlig matlyst for tiden enda vi frister med den ene godbiten etter den andre, men vi får håpe det bedrer seg. Hun er frisk og rask og vil gjerne bli med på alt som skjer……men etterhvert vil vi droppe en del øvelser som å hoppe over hinder, krype osv.
Nå starter vi forberedelsene til valping. Det må ryddes plass i rommet som skal bli valperom, og en ny valpekasse må konstrueres. Den gamle til Ida blir alt for liten…

I går var jeg også på besøk hos Tuvas oppdretter Jill og tittet på valpekullet der. Det er 5 hanner og 4 tisper. Etter litt konsultering med Jill og titt på valpene plukket vi ut 2 stk som vi testet ytterligere for å se om vi kunne finne den jeg skal overta. En slik uttesting er jo ingen fasit, det er jo så mye som spiller inn, alt fra dagsform til at de er så unge ennå, men til slutt plukket vi ut den jeg fikk den beste “godfølelsen” for.
Det var vanskelig, for alle valpene var flotte, og jevne. Det skal bli spennende å se hvordan de utvikler seg videre. Kanskje vil vi treffe de fleste igjen. To hannhunder fra samme kull havner i Norge, så de får vi nok jobbe litt for å treffe innimellom.
Ha en fin helg

For de som venter spent; for å være helt sikre på at det er valper så skal Tuva på ultralyd fredag 18 august. Da får vi en endelig bekreftelse på om det er noen valper der inne!
Ultralyd gir ingen sikre svar på hvor mange valper som er der, forteller mest om det er tomt eller ikke!!
Hvis det er valper der så blir det fødsel i løpet av uke 38!

Andre paring ble gjennomført omtrent som den første, men denne gangen gav Ollie seg litt ekstra god tid! Det koselige var at det virket som om Ollie og Tuva likte hverandre, og Jos, Ollies eier kunne bekrefte at Ollie var mye mer interessert i Tuva enn i tidligere “damer” han har truffet!

Så var vår viktigste oppgave på bobilturen gjennomført og vi kunne sette kursen hjemover. På veien tok vi en stopp hos Jill og Lasse, Åbyfjordens kennel. Det er alltid hyggelig å komme dit på besøk, og denne gangen var det ekstra koselig.
Evita (en av Åbyfjordens 3 barbeter) hadde fått 9 valper som nå var litt over 3 uker gamle – og en av tispene der vil havne her hos oss!
Det gleder vi oss veldig til.
Det var jo alt for tidlig å se hvilken valp som vil havne her, men hvis vi får en valp som er like fin som Tuva, og med masse energi og arbeidsvilje så skal vi være meget fornøyd!
Det var ikke planlagt at vi skulle få en valp kort tid før et evnt eget kull, men noen ganger kan det skje. Tuva var jo, som alle vet, alt for treg med å få løpetid, mens Evita fikk løpetid alt for tidlig, og dermed fikk hun valper over et halvt år før den opprinnelige planen.

Det er nå straks 3 uker siden paring, og jeg synes jeg ser små tegn på at noe er på gang. Pattene hennes har utviklet seg, og hun er mye mer kosete og rolig enn vanlig. Neste uke tar vi oss en tur til dyrlegen for en ultralyd – da bør vi få bekreftelse på om hun er drektig eller ikke……..Jill, og noen av hundeneEn av disse kommer snart hit…..Fire barbeter, en havanais, en lagotto, en pumi og en kromfortlender samlet!

Mandag morgen var vi atter hos veterinæren og fikk tatt en ny blodprøve. Denne gangen var den steget noe, men fortsatt for lavt til at det var noen eggløsning på gang. Vi fikk beskjed om å komme tilbake på onsdag…..I mellomtiden gikk vi på turer i skogen og koste oss. Onsdag – ny test, denne gangen med høyere tall og vi regnet med at det kunne bli paring på torsdag.
For å være på den aller tryggeste siden tok vi en ny test torsdag morgen, og da var tallet så høyt at det var bare å ringe Jos, og få ham og Ollie til å komme så fort som mulig.
Jos hadde bestilt hjelp fra en såkalt “dekmeester” som tok på seg oppgaven i å bistå som støtte og medhjelper under akten.
Dekmeesteren fortale at han hadde drevet med paring i 35 år, de siste 8 årene som profesjonell. Det kom folk fra alle land i Europa for å få hans assistanse!

Ollie har vært med på bedekning 4 ganger tidligere, så han var ganske dreven! Han beilet Tuva svært så elegant, noe Tuva fant uimotståelig og lot seg villig undersøkes både foran og bak!!

Etter en runde med kurtise bar det inn på “handlingsrommet” der dekmeesteren hadde alt klart. Så etter kort tid var Ollie på plass – og ting gikk som de skulle.

Etter endt økt ble det tid for litt prat for oss mennesker, og litt tid for hundene å hygge seg sammen.

I morgen skal vi gjenta den samme prosedyren – og så får vi bare vente og se hva som blir resultatet om et par måneder……

Ollie og eierne Jos, sammen med dekmeester TonOllie – her får han øye på TuvaOg her skjønner han hva som skal skje……Tuva var svært så villig til å la seg “undersøkes”Godt i gang med sakene…..Ollie – fornøyd med innsatsen….

Vi satte oss i bobilen på mandag. De to siste dagene før vi dro avgårde pakket vi det vi trengte i bobilen, og det ble det mye gåing mellom bobilen og huset. Hundene startet med å fotfølge oss, men etterhvert ble det til at de la seg i eller rett utenfor bilen…..bare for å gjøre det klart for oss at de også hadde planer om å bli med på tur!
Tirsdag morgen tok vi båten fra Larvik til Hirtshals – den tok 4 timer og hundene lå i bilen under overfarten. Det tok de med knusende ro. Etter en kort tissepause på første og beste rasteplass kjørte vi gjennom Danmark og rett over grensen til Tyskland. Der fant vi oss en bobilplass på en liten gård hvor vi overnattet. Neste dag dro vi videre på de tyske motorveiene. Vi ligger stort sett i filen til lastebilene, så det går ikke akkurat superraskt nedover, men da vi nærmet oss Bremen var det veiarbeider og vi gikk i sneglefart i over en time. Men pytt, pytt, vi er jo på ferie. Været har vært sånn passe, masse regnbyger og gråvær og rundt 17 grader, omtrent som vi har hatt det hjemme den siste tiden.
Rett før grensen til Nederland fant vi ut at vi hadde kjørt langt nok, så vi fant en stille og rolig campingplass ved en liten innsjø hvor vi overnattet. Hundene fikk seg en tur rundt sjøen både om kvelden og neste morgen før avreise. De er jo ikke så vant til å gå turer i flexibånd, men etter kort tid fant de ut hvor “grensen” gikk og dermed hadde de litt mer frihet til å snuse rundt, og vi slapp å få to meter lange armer!
Hannhundeieren har bestilt hjelp fra en såkalt “dekmeister”, en profesjonell “parringsmedhjelper” som skal ta ansvaret for Ollie under parringsakten. Han bor i Nunspeet så det er her vi nå har funnet en base under oppholdet. Vi bor nå på en bobilplass på et gårdsbruk med melkeproduksjon. Kyrne går rundt på beitene rundt bilen – og hele området har en eim av gård! – noe jeg synes er hyggelig.
I formiddag var vi på besøk hos den lokale dyreklinikken. Det ble tatt en blodprøve av Tuva og etter 1 1/2 time fikk vi resultatet. Progesteronnivået var fortsatt lavt (ikke overraskende) og vi skal tilbake på mandag for å ta en ny prøve. Da er jeg mer optimistisk på at tiden begynner å nærme seg parring.
I mellomtiden skal vi være turister i nærområdet, gå turer i skogen med hundene og bare ha ferie!

Endelig har Tuva fått løpetid. Det har tatt sin tid, minst 1 mnd lengre enn jeg hadde tenkt, men slik er det vel noen ganger!
Nå er vi i ferd med å gjøre klar bobilen – hundene skjønner at noe er på gang, så de fotfølger oss hele tiden.
Den beste plasseringen er i eller rett utenfor bobilen……på den måten prøver de å si at vi ikke må reise uten dem!

Vi drar herfra på mandag, og har tenkt å bruke noen dager på turen ned til Nederland, og Ollie – hannhunden!

Vel fremme tar vi kontakt med veterinær slik at vi kan ta progesteronprøve for å få så god oversikt over eggløsningen som mulig. Jeg har ikke gjort dette før, men siden det er så langt å reise og jeg ikke har noen erfaring med hvor lang tid Tuva trenger før eggløsning så føler jeg at det er verd pengene.

Nå får vi bare krysse fingrene for at Tuva og Ollie finner tonen, og at det blir en vellykket parring.

Oppdatering følger…..

Hvem skulle vel tenke seg at det skulle bli juli – og vi er fortsatt “løpetidfast”!
Det er nå 8 måneder siden Tuva hadde løpetid sist, og hun har så langt vært ganske så regelmessig. Ida hadde et kull i fjor og derfor fikk hun løpetid senere enn vanlig. Hun og Emma fikk løpetid i desember, og derfor kan vi regne med at de kanskje får ny løpetid i løpet av juli – og det er kanskje det Tuva venter på! Hva vet jeg…

Det er uansett ikke noe annet å gjøre enn å vente, og smøre seg med tålmodighet. Kanskje blir det julevalper i stedet for høstvalper i år?

I mellomtiden koser vi oss med trening og atter trening, turer i skogen og svømming i Glomma.
Emma har jo ikke vært særlig glad i apportering, men nå har vi jobbet så lenge med det at hun henter sin lille apportbukk uten protester – hun ser faktisk ut til å like oppgaven. Vi har også så vidt begynt å trene henne til å hente gjenstander vi har lagt ut i høyt gress. Det begynner også å fungere, med hjelp av mye ros og godbiter.
Tuva trenes i lydighet, felt og spor. Hun plages litt av varmen, men synes det er så gøy å gjøre slike oppgaver at hun prøver så godt hun kan.
Når vi etter endt økt kan gå ned i Glomma og kaste ut vannlekene hennes så er lykken fullkommen!
Jeg vil selvsagt skrive her når vi ikke lenger er “løpetidsfast” – og jeg håper det skjer om ikke så alt for lenge…..
Tuva og hennes venninne Bimse (7 mnd gml “jakt” golden retriver). De er begge like entusiastiske vannhunder…..Tuva koser seg……og kan bade i timesvis hvis hun får muligheten…..