Revulen

For et par uker siden fikk Tuva løpetid. Sine to første løpetider har hun fått samtidig med Ida, noe som er veldig praktisk for oss! Ida fikk jo valper ved juletider, og dermed er løpetiden hennes noe senere enn vanlig – og Tuva måtte “klare seg på egenhånd”! Vi merker ikke den helt store forskjellen på humøret til Tuva, men det er et styr med å ta av og på “løpetidstrusen” hennes hver gang hun skal ut eller inn.

Helt siden snøen smeltet har Tuva og jeg trent spor, brukslydighet og feltsøk. Det er veldig morsomt, og kan varmt anbefales som en aktivitet både for barbeter og lagottoer….
Ida er ganske flink til å gå spor og synes lydighetstrening er morsomt, men apporteringen som foregår på feltsøk er ikke noe som hun har helt fått grepet på. Når vi trener henne synes hun egentlig det er morsommere å spise fjorårets tyttebær eller snuse på andre ting….men vi har ikke gitt helt opp ennå!

Tuva derimot synes alt er morsomt….hun henter gjenstander, og går spor med stor entusiasme – og ser fornøyd ut når vi trener lydighet også.

3. mai deltok vi på vårt første sporstevne. Det ble arrangert av vår lokale hundeklubb her i Elverum som har flere ildsjeler innenfor sporten, og veldig villige til å lære oss noviser det de kan!

En sporkonkurranse består av tre deler; feltsøk, spor og lydighet. Man får poeng innenfor de ulike elementene – og med et intrikat poengsystem og ulike vekttall får man tilslutt en total poengsum. Kommer man over en viss poengsum rykker man opp i neste klasse.
Klassene er delt opp i laveste/nybegynnerklasse D – så er det C, B og til slutt A.

Tuva og jeg startet selvsagt i klasse D.
Et feltsøk i klasse D er et felt som er 25 meter bredt og 50 meter langt, gjerne i et relativt flatt skogsområde. I feltet legges det ut fire ulike gjenstander; f.eks en hanske, en lue, en plastboks, en lommebok, et læretui eller lignende. For å få topp karakter må hunden hente inn 2 gjenstander i løpet av 4 minutter.

Vanligvis har Tuva hentet inn disse to gjenstandene på mindre enn 1,5 minutter, men på konkurransen rotet hun fælt, og klarte tilslutt å hente en gjenstand på disse 4 minuttene……jeg tror årsaken til rotet var en kombinasjon av mine nerver og hennes løpetid!! Vi endte opp med 6 poeng av 10 mulige!

Etter at feltsøket var gjennomført var det sporgåing. Sporet blir gått opp av en sporlegger ca 30 minutter før man starter. Personen går en runde i skogen på ca 300 meter – og i løpet av den strekningen skal han legge ned 4 bitte små pinner som hunden skal finne. Vi har 15 minutter på denne øvelsen.

Tuva er veldig glad i å gå selve sporet, men har ikke vært så opptatt av disse pinnene som ligger der! Vi har jobbet mye med å få henne til å forstå at “matmor” blir veldig glad hvis hun finner pinnene – og da vi gikk sporet klarte hun å finne 3 av de fire pinnene. Kravet var minimum to pinner, så vi fikk 9 poeng av 10 mulige!

Siden Tuva har løpetid måtte vi delta som siste ekvipasje i alle øvelsene for ikke å lage problemer for hormonelle hannhunder….

Etter våre to delkonkurranser i skogen dro vi tilbake til klubbhuset der vi skulle gjennomføre del tre: lydighet.
Lydighetsprogrammet består av flere øvelser; lineføring, dekk under marsj, innkalling, hopp over hinder, apportering og fellesdekk i tre minutter.

Jeg var litt nervøs for at Tuva skulle være like ukonsentrert her som hun var på feltsøket, men til min store glede gjennomførte hun de ulike øvelsene uten problemer. Selvsagt var det masse småpirk, men vi fikk mellom 8 og 9 poeng på alle øvelsene – det var vi strålende fornøyde med.

Etter at alle poengene var regnet ut med sine vekttall og koeffisienter var det stor spenning på hva sluttresultatet skulle bli………og det ble opprykk til neste klasse; C – på vår første konkurransestart!!

Det var selvsagt veldig morsomt, men nå må vi begynne å trene inn nye momenter og høyere vanskelighetsgrad!! Så får vi se om vi er i stand til å delta på nye konkurranser til høsten!!

Her er de stolte vinnere og deltakere i klasse D sporkonkurranse….jeg har lånt bildet fra Elverum hundeklubb sin FB-side!

Dermed var påsken over for denne gang. Vi hadde hjemmepåske i år. Snøen var dessverre i ferd med å forsvinne i nærområdet, men ved å sette oss i bilen og kjøre et stykke fikk vi oss noen fine skiturer alikevel.
Både Tuva og Ida er blitt riktig så flinke til å gå i trekksele, og de holder seg pent på høyre side av skisporet. Litt drag er det også…..
Ida er blitt veldig sprek og full av energi etter valpeperioden, det er morsomt å se hvordan hun jobber på i løypene. En av dagene vi var på skitur møtte vi en mor med to barn som var ute på ski. De hadde nok tatt seg litt vann over hodet, gått lengre enn planlagt uten å ta med seg mat og drikke. Da vi måtte dem var det fortsatt fire kilometer igjen ned til parkeringsplassen, og yngstemann var sliten og lei. Han la seg bare ned å snøkanten og sutret…..
Dermed foreslo vi at han kunne få låne Ida som trekkhund resten av turen. Ida er såpass rolig og sindig at hun stopper pent opp hvis det blir knall og fall – og det ble det noen ganger før teknikken kom på plass…..Den litt eldre sønnen fikk låne Tuva, og så bar det pent og pyntelig mot bilen. Begge hundene la seg i selen og dro så godt de kunne – vi var veldig stolte av innsatsen de la ned! Den yngste guttungen sutret og pep hele veien, men han skal ha ros for at han staket så godt han kunne for å hjelpe til!! Etter noe som må ha følt som en evighet for “sutrepetter” kom vi omsider frem til parkeringsplassen. Begge hundene hoppet rett inn i bilen og pustet lettet ut – det samme gjorde moren til barna! Hun var utrolig glad og takknemlig for hjelpen, og skulle aldri dra på skitur uten mat, godbiter og drikke mer!

Tuva og jeg har også blitt mer aktive innen brukshundsporten, og har fått være med to erfarne damer på trening. Vi har deltatt på et par feltsøk og årets første spor. Tuva synes feltsøk er gøy, men vi har nok mye å trene på ennå. Hun liker å apportere, men noen ganger er det mer lek og moro enn noe annet! Det er interessant å se hvordan Tuva kan veksle mellom total avslapping til full aktivitet. Hun kan legge seg ned og sove for i neste øyeblikk være full av energi og iver – klar til innsats.
Vi skal fortsette treningen fremover nå når is og snøen er i ferd med å slippe taket.

Skisesongen er på hell…..Både Ida og Tuva synes det er morsomt å gå med trekksele“Nødhjelp” på skiturFull innsats fra alle parter…….

I går var Tuva og jeg på siste kurskveld for å se om vi klarte å ta bronsemerket i lydighet. For de som ikke vet så mye om dette så kan jeg fortelle at bronsemerket også kalles appellmerket, og er på mange måter startnivået for å kunne konkurrere i lydighet. Det er helt uoffisielt og blir ikke registrert noen steder, men bedømmes etter helt klare regler og med en godkjent dommer.
Vi bedømmes i 6 ulike øvelser, og til slutt får vi også en bedømming på helhetsinntrykket basert på alle øvelsene og alt som skjer mellom de ulike øvelsene.
Første øvelse er tannvisning der hunden skal sitte i ro mens dommeren hilser på fører og så sjekker tennene på hunden. Neste øvelse er lineføring, der vi går med hunden i bånd og på kommando fra dommeren tar til venstre, høyre, går/løper i ulike tempoer osv. Når denne øvelsen er over skal vi få hunden til å legge seg på kommando og gå fra den for så å vende tilbake bak hunden, så gå inntil og få den til å reise seg opp i sitt. Øvelsen kalles “dekk fra holdt”. Neste øvelse er innkalling der vi går ca 20 meter fra hunden og kaller den inn. Deretter følger “stå under marsj”, der hunden går pent ved siden av fører, stopper så på kommando mens fører fortsetter å gå til dommeren sier stopp. Deretter går man tilbake til hunden igjen. Siste øvelse er dekk, dvs at hunden skal ligge mens fører går vekk. Hunden skal så ligge i ro i ett minutt før føreren returnerer tilbake til hunden.
Dommeren gir en karakter fra 5 til 10 poeng, men hvis man feiler på en øvelse får man 0 poeng, og får ikke bronsemerket. De ulike øvelsen har også ulik vanskelighetsgrad og får ulike verdier ved utregning v totalsummen til slutt.

Men for å komme tilbake til Tuva og meg så klarte vi oss veldig bra helt frem til “stå under marsj”. Der er det ikke lov for hunden å gå mer enn sin doble lengde….og det gjorde Tuva. Dermed ble det 0 poeng på øvelsen……litt skuffende, for Tuva og jeg har trent masse på den øvelsen, og hun bruker å bråstoppe – og bli stående, men denne gangen gikk det ikke helt som planlagt!! Siste øvelsen – dekk i ett minutt gikk strålende……
Heldigvis kan vi gjøre et nytt forsøk på å ta bronsemerke i løpet av våren – så nå skal vi finpusse på detaljene frem til da……..

jeg føler at Tuva synes det er morsomt å trene lydighet. Det gir henne noe å bryne seg på, og det er jo motiverende for både henne og meg. Nå skal vi også begynne en mer strukturert innlæring av apport – noe må vi jo holde på med ved siden av skigåing frem til våren kommer!

Nå er vi inne i en rolig tid. Tuva begynner å få lengre pels. Vi har begynt å spare til utstillingspels, og det betyr flere timer i uken med børsting og kamming for å unngå floker. Vi tar kun noen deler av pelsen hver gang slik at det ikke blir så kjedelig for Tuva – og tungt for meg! Har prøvd å finne et passende trimmebord i butikker og på internett, men har så langt ikke funnet et jeg synes ser stødig nok ut. Derfor bruker jeg et gammelt bord med en bilmatte på toppen slik at hundene ikke sklir. Bordet er litt tungt, derfor tror jeg at det hadde vært enklere med et trimmebord som man kan slå sammen og stue vekk etter bruk….
Vi har vært en del på ski den siste tiden, og merker at Ida begynner å finne tilbake til sin gamle form. Hun begynner å få litt muskler i lårene, og juret er nesten skrumpet helt inn. Hun begynner også å få tilbake iver og humør, og synes det er morsomt med både skiturer og lydighetstrening.

I dag skal Tuva og jeg på vår siste lydighetstrening før appellmerkeprøven. Vi har trent litt her hjemme på tunet og hun vet nå hva de ulike øvelsene går ut på, men alt blir litt annerledes når vi trener i en kjeller med rare lyder og mange mennesker og hunder rundt. Det blir spennende å se om vi klarer å bestå prøven neste uke…..

Tuva begynner å få lengre pels…..Tuva begynner å få tilbake muskler og humør – og juret er nesten borte! Nydelig skiføre i skogen……

Nå er det en stund siden sist vi har oppdatert denne siden, men det som ihvertfall har skjedd er at den siste valpen, Revulens Bela har kommet til sin nye familie. Hun skal hete Lola og har flyttet til Hamar, til mor, far og to barn.

I perioden før hun flyttet var hun med på det meste unntatt skiturer. Ikke det at det ble så mange skiturer, for maken til drittvinter skal man lete lenge etter. Regn, varmegrader, minusgrader og lette dryss med snø om hverandre. En periode var det skøytebane utenfor huset, neste dag var det store svømmebasseng.

Fordelen for Lola var at hun kunne være mere utendørs, og hun synes det var topp å være ute med “de voksne”, både mennesker og hunder. Vi prøvde oss på noen turer opp i skogen, og for å komme dit må vi nå på vinteren gå noen hundre meter langs hovedveien. De store tømmerbilene og traktorene var det mest skumle – de bråkte så fælt at det var med nød og neppe at at det var morsomt å gå på tur!

Ellers kombinerte vi trening i bilkjøring med å besøke vår besøksvenn inne i Elverum. Lola syntes det var skummelt å kjøre bil når veien var fulla av is, og det både var risting i bilen og lyd – det gikk mye bedre når asfalten var bar, og det var stille og rolig i bilen.
Vår besøksvenn syntes det var veldig stas å få besøk av begge de voksne hundene – og Lola, og det var en fin måte for Lola å treffe andre mennesker og oppleve nye steder på.

Så fredag formiddag var tiden inne for å levere Lola, og så reise videre til en weekend på Geilo. Overleveringen gikk fint, og jeg tror det var mange som hadde gledet seg til denne helgen.

Vi dro videre til Geilo. Der skulle vi ha vår årlige samling der vi er 7 mennesker og 5 hunder. Været var ikke det beste, men vi fikk en kjempefin skitur på lørdag. Siden vi gikk i fine, preparerte løyper full av skiløpere i alle aldere, gikk både Tuva og Ida i trekksele. Svein Erik har jobbet iherdig med å lære Tuva å gå så langt ut til høyre i løypa som hun kan, og nå er hun blitt ganske flink til det. Denne helgen lærte hun også hvordan hun skulle passere folk i løypa, og så trekke pent tilbake til høyre-siden igjen. Etter noen forsøk gikk det overraskende bra. Ida lærte dette i fjor. Det morsomme med Ida er at selv om hun er en liten hund og bare veier 14 kg så løper hun jevnt og godt, og det gir et lite drag i selen slik at vi kan holde god fart. Nedoverbakkene løper hun i full galopp, og har lært at det ikke er noen god ide å bråstoppe, men heller trekke seg ut i kanten hvis hun ikke klarer å løpe fort nok. Tuva gjør også så godt hun kan, løper nedoverbakkene med full iver og pågangsmot, men det hender at hun løper så fort at hun snubler i snøen og stuper kråke – da er det bare å reise seg opp, riste litt på pelsen og fortsette……

Søndag var det midvær og lett regn, og siden vi ikke var så lystne på klister på skiene gikk vi heller en tur på beina før vi satte oss i bilen for å kjøre hjem.

Mandag ble valpebur, valpeleker etc ryddet vekk og huset ble vasket grundig. Vi fant noen inntørkede tisseflekker som ingen hadde sett tidligere…….

Hver tirsdag trener Tuva og jeg lydighet. Målet er å ta appellmerke eller sølvmerke som det også kalles. Tuva er ganske flink, men det må en del finpussing til for at vi skal klare det. 1 mars er “eksamensdagen”, så det blir spennende å se om vi klarer å bli gode nok.
På tordagene er det treningsdag, og da er både Tuva og Ida med. Tuva trener på sine øvelser, og Ida finpusser på øvelsene i lydighetsklasse 1. Hun har fått tilbake energien etter valpeperioden, og hvis hun fortsetter slik kan det være at vi drister oss til å melde oss på en konkurranse i løpet av våren – bare for å prøve oss litt!

Ellers går vi bare her og håper på at det enten blir veldig tidlig vår eller at vinteren endelig skal komme for fullt med minst en halv meter snø…….Skli det er nå er det bare deprimerende!!
“Jammen begynner det å bli få valper igjen!”På besøk hos vår besøksvenn – felles glede!“Hva, skal jeg flytte?”Her er Bjørnar og datteren Erle, to av Lola sin nye familie!

Her har vi hatt noen kalde uker med temperaturer ned i minus 25. For kaldt til å gå på ski, og akkurat på grensen til at valpene kan oppholde seg utendørs mer enn noen minutter. Svein Erik har prøvd seg på noen korte skiturer til Tuva sin store glede. Tuva koser seg med kulden, og kan ligge ute i lange perioder. Ida har på seg kondomdress på skiturer, og bruker varmedekken i bilen. Pelsen hennes er en del tynnere nå etter fødselen. Juret har krympet sammen, og henger og dingler under buken. Hun er ganske så restriktiv på hvor ofte valpene får lov til å slippe til!

Den siste hannhunden, Brage, eller Tassen som han skal hete fremover, skal bo i Bodø. Avtalen er at jeg skal reise med Tassen opp til Bodø og avlevere ham der.
Planen min var å benytte et kattebur på reisen, men etter litt testing måtte jeg kjøpe et nytt bur. Norwegian har ganske klare mål på størrelsen som er tillatt tatt med inn på flyet, men etter flere besøk hos diverse butikker fant jeg et greit nok bur med åpning i toppen slik at det var enkelt å putte valpen inn i buret.

Dagen før avreise tok vi en testtur med bilen inn til Elverum. Det gikk greit, og dermed benyttet vi muligheten til å besøke vår pasientvenn slik at han fikk sagt hade til Tassen, og ha en hyggelig stund sammen med Tuva.

Morgenen da vi skulle reise nordover stod vi så tidlig opp at hundene “ble tatt på sengen”. De er jo normalt våkne før oss! Etter en kort luftepause og litt frokost dro vi avgårde. Bilturen ned til Gardermoen gikk bedre enn forventet, kun noen få pip kom underveis. I parkeringshuset fant vi en liten snøflekk der han endelig kunne tisse – “man kan jo ikke tisse andre steder enn på snø..”!
Flyet var 20 minutter forsinket, så vi fikk god tid til å komme oss gjennom sikkerhetssjekken og summe oss før han måtte ned i buret og inn på flyet. Selve flyturen gikk også greit. Bortsett fra da vi lettet og landet satt han i buret med åpent tak på mitt fang, og han sov i lengre perioder.
I ankomsthallen i Bodø traff vi mor og to sønner som hadde fått fri fra skolen for å hente sin nye valp – de var både spente og glade. Vel hjemme i sitt nye hjem fikk han litt mat og vann, og så sovnet han på fanget. Tror nok han følte at det var litt mye nytt som skjedde på kort tid!
Jeg benyttet muligheten til å besøke familie mens jeg var i Bodø.
Siste kveld med “gjengen”…..
“Ja, ja her var det ikke mye utsikt”…….det er kjedelig å fly……
Ahhhh, dette var litt bedre…..!
Og her har Revulens Brage (Tassen) kommet til Unni og sønnene Jostein og Emil som jo bor i Bodø.

Dagen etter overlevering fikk jeg en kort rapport om at Tassen hadde slått seg til ro, han hadde sovet mesteparten av natten, spiste godt og var nysgjerrig på alt det nye han opplevde.

Vel hjemme igjen ble jeg møtt av to hunder og en valp som nok syntes at det var rart at jeg hadde vært borte, og som var kjempeglade for at vi var samlet igjen!!

Tuva og jeg har begynt på kurs for å ta appelmerke i lydighet. Treningen er innendørs, ellers tror jeg ikke at det hadde blitt mye trening nå i kulda. Ida, Tuva og jeg trener også en kveld i uken på generell lydighet i samme hall. Det er godt for Ida å komme seg litt vekk og begynne å bruke hodet på andre ting enn valper!
“Se så flink jeg er til å sitte”……

Den siste valpen, Revulens Bela, som nå heter Lola blir hos oss i to uker til. Hun synes nok det er litt tomt uten broren, så nå skal hun flytte inn på soverommet og sove sammen med “resten av gruppen”.
Ha en god helg alle sammen.

Den siste uken før valpene skulle reise var skikkelig travel. Alle som har hatt valpekull vet hvor mye energi og oppfinnsomhet valpene har når de nærmer seg åtte uker!!
Noen dager før første avhenting varmet vi opp bilen (det var minus 20 grader ute), hentet frem et stort bur, og stappet alle sammen inn i bilen. Det var på tide med et besøk hos dyrlegen!
Vi var forberedt på et skikkelig hylekor, men det gikk forbausende mye bedre enn vi trodde. Stort sett var det bare en valp som holdt litt leven mens resten tok livet med ro. Inne hos dyrlegen var alle ivrige og nysgjerrige på hva som foregikk, og når de fikk ekstra godbiter mens chipmerket ble satt, gikk det hele uten noen problemer. Dermed var alle valpene vaksinert, undersøkt og chipmerket!

Valpene var nødt til å bli en kort stund i buret i bilen mens vi gjorde noen innkjøp. Det var helt greit – bilen sto jo i ro!! Da vi kjørte de 20 minuttene det tok å komme hjem var det igjen en av valpene som synes veien og lydene var litt for skummel og pep hele veien…..

Vel hjemme var alle valpene slitne etter så mange inntrykk, og de sov i mange timer.

Så var tiden inne for besøk av de første, spente valpekjøperne. Det var Hanne og Jørn fra Høybråten i Oslo. De skulle hente Revulens Balder, som nå har fått sitt nye navn Ludvig.
Dagen etter avhenting fikk vi vår første rapport som fortalte at Ludvig hadde pepet bittelitt i det de dro herfra, og så hadde han sovnet på Sofie, datterens fang! Etter kort tid i nytt hjem hadde han funnet seg godt til rette!

Idet Ludvig var på vei ut døren var neste valpefamilie på vei inn!
Det var Ellen og Terje som bor på Raufoss, Gjøvik. De skulle hente Revulens Bris, som skal hete Pia til daglig.
Ellen og Terje har en 10 år gammel boksertispe fra før som heter Bonni. Første rapport fra Ellen fortalte at Bonni og Pia ble perlevenner med en gang, og at Pia hadde fått lov til å sove tett sammen med dem den første natten – heldiggris!

Lørdagvar det Sissel og Christian som skulle hente Revulens Birk. Sissel og Christian bor på Snarøya i Oslo.

De har bestemt å beholde navnet Birk på valpen. De første tilbakemeldingene fra Sissel er positive, turen hjem gikk fint, og Birk har virkelig slått seg til ro i sitt nye hjem.

De siste som skulle hente valp kom litt senere på lørdag. Det var Enrico og Martin som bor i Sarpsborg. De skulle hente Revulens Barko, som skal hete Django til daglig.
Enrico har sendt flere “rapporter” allerede, og Django har allerede funnet seg godt til rette i sitt nye hjem, og er godt i gang med å lære både sitt og dekk!

Vi gleder oss til å følge alle valpene og deres nye eiere fremover.

Vi har fortsatt to valper igjen her hjemme, en tispe og en hannhund. Hannen skal til Bodø i neste uke, og tispen skal bo her hos oss tre uker til før hun skal flytte til Hamar.
De er to viltre valper som koser seg med “tante” Tuva. Tuva har lang pels på begge ørene, og det morsomste valpene vet er å bite seg fast i pelsen og dra så godt de klarer…….det er bra at Tuva er så snill og tålmodig som hun er! Begge valpene drikker så mye melk av Ida som de klarer. Ida finner seg i det et par ganger om dagen, men ellers jobber hun hardt med å avvenne dem. Hun er mektig irritert over valpene i perioder, mens andre ganger koser hun med dem og kan til og med finne på å leke litt med dem også.
Vi merker stor forskjell på å ha seks viltre valper kontra to, og det er en stor fordel! Valpene som er igjen trenger jo nå opplæring og nye impulser. De har bl. a vært med på kjøretur til Elverum, vært med på besøk sammen med Ida til vår besøksvenn (Røde Kors) og vi er også godt i gang med jobben med å få dem stuerene……

Fortsatt god jul til alle sammen. Nå er ribba fortært og akevitten drukket, og valpene har opplevd sin første julefeiring. På selve julaften og første dag hadde vi huset fullt av familie, vi var ni mennesker og ni hunder. Halvbroren til valpene, Børre, oppførte seg upåklagelig selv om han noen ganger følte at det ble litt vel mye av det gode!! Han og Tuva hadde det helt supert, endelig fikk Tuva noen å leke med, og de brukte mye av tiden til å herje med hverandre utendørs.
Tradisjonen tro gikk vi rundt juletreet, og da insisterte Tuva å delta, så det endte med at hun ble holdt fast i hver sin forlabb, og så gikk hun på to ben rundt juletreet sammen med oss – det har vi aldri vært med på før!! Sangstemmen hennes var ikke helt synkron med oss, og hun kunne nok vært flinkere til å lære seg tekstene på julesangene, men lykkelig var hun alikevel!!

Valpene fikk masse kos og oppmerksomhet, så på 2.dag, da de siste gjestene hadde reist var de så mettet av all kosen at de sov i mange timer….

3.dag ble en slags fridag uten besøk, men 4 og 5.dag var det nytt innrykk med barn og barnebarn, og valpene var igjen i sentrum! Heldigvis var det alltid noen som forbarmet seg over Tuva og Ida slik at også de fikk litt kos og oppmerksomhet!

De har vært ute flere ganger, også etter at vi fikk noen cm med snø. De har jo veldig tynn pels foreløpig, så det er ikke så lenge de kan være ute, men når de holder seg i aktivitet går det fint for en kort stund. Det er jo spennende å oppleve noe nytt, og de blir modigere for hver gang de er ute.

Vi begynner å se konturene av personlighetene, og nå begynner brikkene å falle på plass i forhold til hvilken valp som havner hos hvem.
Jeg tror Ida ser frem til å bli kvitt barna – de er ganske krevende nå……

Alle valpene er nå flinke til å spise vanlig tørrfôr, men fortsatt er det “mor” sin melk som er favoritten…….

Nå er det snart bare i overkant av en uke til de første valpene forlater oss. Det blir både fint og litt trist. Fint, for det skal bli bra for de ulike valpene å få litt mer individuell oppmerksomhet og opplæring, og litt trist, for de er jo så søte og morsomme å følge.

I skrivende stund er alle valpene nybadet slik at de går det nye året renvasket i møte! Nå ligger de under diverse pledd og sover. Ida og Tuva er med “far” på tur i skogen. Ida har på seg sin “kondomdrakt”. Ikke fordi det er så mye snø ute, men den hjelper til med å holde juret på plass slik at hun kan løpe fritt rundt i skogen uten å være engstelig for at juret skal bli skadet/rispet av en kvist eller en grein.

Dermed gjestår det bare for oss å ønske alle et riktig godt nytt år.
Ute på tur, rett før snøen komEn vedkurv kan være utrolig spennende å utforske….. Mye kos og oppmerksomhet….En av tispene….En av hannhundene……Man må være ren og pen på selveste nyttårsaftenVi ønsker alle sammen et riktig godt nytt år.
Flere av bildene som er vist her er tatt av min søster Vigdis – vi takker for god innsats med kameraet!

Nå har valpene blitt over 5 uker gamle. Igjen har vi hatt veiing som viser at alle valpene legger på seg slik de skal. Tennene vokser, og nå begynner hjørnetennene/”hoggtennene” å bli riktig så skarpe – og det merkes godt når de biter oss i fingrene…..
Ingen av valpene har så langt utmerket seg i noen som helst retning, de er ganske like i lynne så langt. Eneste jeg ser er at tispene har en tendens til å holde sammen – “girlpower”!
Alle er glad i kos og lek, og Tuva er fortsatt like snill og grei mot dem. Ida begynner å bli litt lei alt maset, og plages nok litt av at valpene nå begynner å få tenner. Det er ikke alltid de tar like mye hensyn til “mor” når de suger melk……

På søndag var det mildt med over 8 varmegrader ute. Dermed åpnet vi verandadøren slik at de kunne ta sin første tur ut i friluft. Det var ganske skummelt, eneste trøsten var at Ida var ute samtidig……..

I dag fikk de seg en ny tur ut, og denne gangen beveget de seg rundt i en litt større omkrets, men den sure vinden gjorde at de raskt ville inn igjen!

Igjen har vi hatt besøk av valpekjøpere som forståelig nok er spente på hvilken valp som vil havne hos dem. Det vil nok falle på plass i løpet av romjulen…

Nå gleder vi oss til jul. Vi skal ha besøk stort sett hele julen og nyttåret, så valpene får rikelig med sosial kontakt med store og små. I tillegg kommer en halvbror fra første kullet til Ida på besøk – det blir nok mest spennende for “Børre”, halvbroren!!

Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig god og trivelig julefeiring, og så vil vi komme med en liten romjulsoppdatering etter hvert som ribbe og akevitt har blitt fortært!

Perlevenner…..
Litt lei av valpene……Kosestund….“Dette ser da jammen litt skummelt ut….”“Det er godt vi har mor til å passe på”

Man har ikke mer moro enn det man lager selv!Riktig god jul fra Ida og TuvaOg riktig god jul fra valpene – her representert ved en av tispene (den eneste som satt stille nok til at vi fikk tatt et skikkelig bilde!!)

Lørdag var valpene fire uker gamle, det vil si at vi nå er halvveis før de første valpene flytter til nye hjem. Tiden går fort, og utviklingen på valpene går ennå fortere.

Som vanlig på lørdager var det veiing av valpene. Fire valper veide godt over to kg, mens to stykker henger litt etter i vektutviklingen. Hovedårsaken er nok at de er litt tregere med å spise vanlig mat, så nå passer vi ekstra godt på at de får i seg nok næring. Ellers er alle sammen kvikke og raske.

Tennene er i ferd med å komme, så nå er det ikke fullt så morsomt når de begynner å bite i fingrene våre, eller i sokkene – det merkes!!

I løpet av helgen hadde vi flere besøk. Først hadde vi fredagsbesøk av en av de nye valpefamiliene. Fra fredag til lørdag kom barn og barnebarn. Stor stas for voksne og barn – og jeg tror også valpene satte pris på all oppmerksomheten!
Søndag kom en ny valpefamilie for å ta en titt på “søtnosene”….

Det er vesentlig mer aktivitet for tiden, og store deler av dagen er de ute på kjøkken/spisestue – området. De spinner rundt, lukter, leker, slåss litt med hverandre, tisser, skiter – og i løpet av et kort sekund kan alle falle om og ta seg en liten høneblund.

Tuva sliter litt nå. Hun veksler mellom å bli usikker på hva hun skal gjøre når fire valper “angriper” fra alle kanter – da rømmer hun gjerne litt unna. Hvis derimot en av valpene “byr opp” til lek, leker hun som om de var eldre valper og blir derfor litt voldsom i bevegelsene. Da trekker valpen seg unna……Ikke enkelt for en hund som selv bare er knappe 1 1/2 år! Men stort sett så velger hun å gi dem rørende oppmerksomhet med slikking og kos, og gjør så godt hun kan for ikke å tråkke på dem når de løper omkring!!

Enn så lenge er valpene mentalt ganske like, Ingen skiller seg veldig ut verken i den ene eller den andre retningen. Det skal bli spennende å følge utviklingen fremover.

Samme valp, samme veiebolle – med tre ukers mellomrom. Gir et lite inntrykk av hvor mye de har vokst!

Besøk av barnebarn………

Kos og oppmerksomhet……

“Nå er det kanskje på tide med en høneblund”………

Nå er valpene 26 dager gamle, og det skjer noe nytt hver dag, selv om det er med “babyskritt”.
En av hannene er helt klart den som utvikler seg raskest. Han spiser vanlig hundefôr med god appetitt, han er den som er flinkest til å gå, og bevege seg rundt – de andre valpene ligger en dag eller to etter i utviklingen!!
Jeg begynner å merke at “hoggtennene” er i ferd med å komme. De stikker såvidt frem…

De har fått lov til å komme inn på kjøkkenet nå, og der krabber de rundt og utforsker og snuser – og etter omtrent 5 minutter sovner de inn på et teppe midt på gulvet!

I går ble de badet for første gang. Noen av valpene var litt “preget” av urin, matrester og små flekker med bæsj og det er jo ikke så hyggelig. Jeg tapper opp vann i begge kjøkkenkummene, den ene med svakt såpevann, den andre for skylling. De er helt avslappet på å bli senket ned i vannet, og koser seg veldig etterpå der de ligger godt tullet inn i håndkle og pledd for å tørke!

Ida nekter å sove sammen med valpene gjennom hele natten nå – det blir for varmt. Dermed har hun “bestemt” at hun vil sove inne på vårt soverom sammen med oss. Der er det passe kaldt. Når det er tid for å mate valpene sier hun bare i fra – og jeg våkner og slipper henne inn til valpene. Det skjer sånn i tidlig morgentimer, og etterpå sover hun i nærheten av valpene! Litt spesialpleie må man få!!

Nyvaskede valper…..

“Hmmm, hva befinner seg under her mon tro…”

Tuva er med overalt, og passer på!

Så var det tid for en liten “siesta” igjen……

Det er skiftende turforhold for tiden, den ene dagen er det litt snø, den neste dagen er det hålke og behov for ispigger……

Lørdag var valpene tre uker gamle. De har nå åpnet øynene skikkelig selv om synet nok ikke er helt skarpt ennå.
Vi merker også at hørselen er på plass. Nå reagerer de på lyder, og det er ikke mulig å snike seg inn på valperommet (les vaskerommet!) uten at de merker det!

I uken som har gått har vi klippet klørne en gang til slik at Ida ikke blir så sår og øm på “melkeanlegget”. Valpene har også begynt å trene på stå på beina! Det er ikke enkelt å koordinere alle fire labbene slik at de beveger seg i samme retning….! I tillegg har de begynt å oppdage at det finnes en verden utenfor den trygge valpekassen!

Dermed har vi fjernet den ene kortsiden på kassen, og erstattet den med en lavere variant slik at det blir mulig for dem å komme over kanten ved egen hjelp etterhvert. (først må de bare trene litt mer på koordinasjonen!).

De har også fått sin første ormkur, og smakt sitt første måltid som ikke er melk fra mor!

På lørdag hadde vi også besøk av en av valpenes nye familie. Det er hyggelig å få besøk – og veldig hyggelig å vise frem valpene. I ukene som kommer trenger de mye sosial kontakt, så alle besøk er er kjærkomne fremover.

Vi hadde også veiedag igjen på lørdag. Denne gangen var ikke vektøkningen like stor som forrige gang i prosent, men alle hadde lagt på seg mellom 4 – 500 gram. Totalt veier de seks valpene nesten 10 kg til sammen, mot ca 2 kg da de ble født!

I uken som kommer vil det nok bli ennå mer liv og røre, og de vil nok bevege seg mer ut av valpekassen for å utforske den store verden….

Det er fortsatt for tidlig å se noen store forskjeller på de ulike valpene. De virker som de er relativt like i utviklingen så langt, men det er jo fra nå av og fremover den store utviklingen skjer.

Ida og Tuva er med på sine daglige turer i skogen. Det er ganske fornøyelig å se Ida i rolig trav med et digert jur som bølger fra side til side! Sakte, men sikkert øker vi lengen på turene, men fortsatt synes nok Tuva et de er i korteste laget! Svein Erik bruker derfor å ta Tuva med på noen ekstra lange turer to, tre ganger i uken slik at hun får “langet litt mer ut” enn når Ida er med.

Tuva er også med på ukentlig miljøtrening i hundeklubben. Hun er fortsatt litt skeptisk til andre hunder, så vi må trene mer på det fremover. Hun er derimot ikke skeptisk til mennesker, så i Idas fravær er det hun som er med som besøkshund. Vi besøker hver uke en mann som er slagpasient, og har vanskeligheter med å prate og bevege seg, men som er veldig glad i hunder. Tuva er ikke den som synes intens kosing er topp – ihvertfall ikke i store mengder, men hun er utrolig tålmodig og snill og finner seg i det meste! Så er det opp til meg å passe på at det ikke blir for mye av det gode!

Ha en fortsatt fin søndag.

“Undrer på hva som finnes der ute i verden…….”

En valp som sover……, og en valp som ikke eier manerer!!!

Relavt laidback……etter et godt måltid er det på tide med en liten siesta!

Ida tar fortsatt jobben med å “rydde opp” etter valpene svært seriøst!