Revulen

I midten av mars fikk Saga løpetid, og en uke senere fikk jammen Tuva løpetid også – et par uker før forventet.
Dermed var det bare å forberede turen ned til Nederland for å møte den utkårede hannhunden.
Hannhunden vi har valgt denne gangen heter Barbedoux Fozzy Muppet. Han er født 29.04.16. Han er brun, og har en kraftig og flott kropp med gode proposjoner. Han er 59 cm høy, har A-hofter og er øyetestest uten anmerkninger. I Nederland er det ikke vanlig å røntge albuene fordi det ikke ansees for å være et problem blant barbetene, dermed har vi ikke noe AD-resultat på han.
Vi hadde bare hørt positive ting om han via andre oppdrettere som har truffet ham, og det viste seg å stemme. Fozzy er en trivelig hannhund, med godt gemytt – rolig og sindig selv om han selvsagt var mest opptatt av Tuva når vi var der – av naturlige årsaker!!

Fozzy er et oppdrett fra den nederlandske kennelen Barbedoux som eies av Brigitte Waller-Rengelink som har skrevet boken om Barbet. De som ikke har lest eller anskaffet denne boken bør tenke på det – her står det mye interessant om Barbet. Den finnes på nederlandsk eller engelsk, og kjøpes på internett.

Vi startet turen ned til Nederland ved å kjøre til Larvik og ta ferge ned til Hirtshals i Danmark. Der overnattet vi på en gård før vi kjørte langt ned i Tyskland dag to. Dag tre kom vi frem til Nunspeet i Nederland. Der hadde vi vært for to år siden da vi parret Tuva første gangen. Grunnen til at vi dro dit den gangen var for de der var det en klinikk som tok progesteronprøver samt at “Dekmeesteren” vi brukte den gang også bodde der.
Denne gangen skulle vi ikke bruke “Dekmeester”, men vi trengte å få tatt en progesterontest.
Dermed la vi oss inn på den samme bobilcampingplassen som sist, og fant fram til det samme skogsområdet vi hadde brukt tidligere – der kan hunder løpe løs i skogen hele året – perfekt!

Dagen etter, (fredag) tok vi en progesterontest som viste at det ikke var så lenge før parringen kunne skje.
Vi gjorde en avtale om å treffe Fozzy på søndag til første forsøk.
I mellomtiden gikk vi på tur med hundene, handlet litt småtterier av mat og andre ting vi trengte – og slappet av i det gode været. Våren var kommet vesentlig lenger enn i Elverum, og siden dette høyst sannsynlig blir den eneste ferien vi får i sommer så koste vi oss med bøker og avslapning.
Søndag møtte vi Fozzy for føste gang.
Han gav et positivt inntrykk, hilste på oss og Tuva, og brukte god tid på å “beile” og bli venn med Tuva. Tuva syntes tydeligvis at han var en ok fyr, for hun inviterte med stor innlevelse.
Etter en stund var det tydeligvis enighet om at her var det bare å sette i gang…..!

Vi ble enige om å møtes igjen på tirsdag morgen for å ta en runde nr 2.

Mandag ble en feriedag for oss alle, med lang tur i skogen og feriestemning.

Tirsdag møtte vi opp igjen og denne gangen gikk de litt mer rett på sak – uten for mange innledende runder!
Dermed var det på tide å takke for oss denne gangen, og krysse fingrene for et vellykket resultat!

I løpet av de siste dagene hadde også Ida og Emma fått løpetid – så nå hadde vi 4 hunder fulle av hormoner. Det er ikke enkelt å bo i en liten bobil med 5 hunder, der 4 av dem ikke gjør noe annet enn å prøve å ri på hverandre…….
Heldigvis hadde vi med oss fullt av kompostvegger som vi satte opp som en hundegård – og der slapp vi dem ut for å få utløpt for “behovene” sine. Heldigvis var det ikke så mange andre bobiler der vi bodde, men de som var der fikk ihvertfall nok underholdning!!

Dagen etter dro vi innom dyrlegen og gav alle hundene “svenskepiller” før vi satte kurset nordover igjen. Vi kom oss opp til grensen til Tyskland før vi tok kvelden. Dagen etter kjørte vi til Frederikshavn der vi tok ferge over til Gøteborg, og om kvelden ankom vi Åbyfjorden og Jill og Lasse.
Det er alltid hyggelig å komme dit og møte dem og deres hunder. Denne gangen var det i tillegg til Jill og Lasse sine 3 barbeter, en kromfortlender og en Pumi – også en av døtrenes barbet! Hun var ikke så begeistret for å få besøk av så mange hormonfylte gjester, men det gikk seg til etter hvert!
Neste morgen kjørte vi hjem – og jeg tror alle hunden synes det var deilig å komme hjem igjen selv om de på mange måter liker bobillivet også – det er mye nytt som skjer og vi er alle tett innpå hverandre! Akkurat det en barbet liker!

Nå er det bare å krysse fingrene for at alt går bra. Tuva virker fornøyd, og hun har fått tilbake matlysten som ikke var helt topp under den verste løpetiden.

Hvis alt går etterplanen så blir valpene født rundt 2. helgen av juni – og det er jo en perfekt tid for å få valper. Da kan de være mye ute etterhvert som de blir store nok.
Vi gleder oss……

Fozzy og TuvaBlir litt kjent…..Fozzy – vakkert hode – både innvendig og utvendigHos dyrlegen for å ta progesteronprøveTypisk kveldsstund i bobilen….Typisk morgenstund utenfor bobilen……Kjempefint turområde rett utenfor NunspeetVegkanter fulle av påske og pinseliljerNå krysser vi fingrene for at alt går bra!

Høsten gikk, og plutselig var det jul!

Et par uker før jul fikk hundene kennelhoste, og måtte holdes i “isolat”. Heldigvis er det ikke mange hunder i skogen hos oss, så etter at de sluttet å hoste kunne de være med på tur. Ingen av dem ble alvorlig syk, men det var en runde med hosting – og i og med at kennelhoste er så smittsom valgte vi å holde dem vekk fra andre hunder helt til vi var på den sikre siden

Selve julen ble feiret i rolige former, og nyttårsaften var det såpass lite fyrverkeri at hundene var helt avslappet, til og med Ida, som vanligvis ikke liker verken skudd eller fyrverkeri!

Første helgen av januar deltok vi på “MY Dog” i Gøteborg med Coira og Tuva. Coira fikk Very Good på lørdag, med kritikken at hun måtte utvikle seg mer – noe som tydeligvis skjedde i løpet av natten – for på søndag fikk hun Exc, og ble beste unghund!!

Tuva hadde en god helg, på lørdag ble hun beste tispe, og på søndag tok hun storeslem og ble best i rasen! Dessverre startet gruppefinalene så sent at vi var nødt til å droppe den – ellers hadde vi ikke kommet hjem før midt på natten, og vi måtte hente våre andre søte hunder hos “hundevakten”….

Ellers var det hyggelig å være på My Dog. Vi traff mange barbeteiere og hunder – noen kjenner vi fra før, og andre var hunder og mennesker vi har lest og hørt om, men aldri har truffet før.
Den svenske barbetklubben hadde laget en fin rasemonter for å presentere barbet, og det var mange mennesker innom – tydelig at rasen sakte, men sikkert begynner å bli litt mer kjent og det er jo positivt.

På treningsfronten går det sakte, men sikkert fremover. Vi trener inne i en hall en gang i uken, og da er stort sett to eller tre hunder med.

Coira og jeg har også startet på et smellerkurs (luktekurs), litt for å lære hva denne hundesporten går ut på, og litt for å lære Coira nye ting. Vi er ikke kommet så langt ennå, men det virker som om Coira synes det er gøy – og det er jo det viktigste!

Vi har også vært en tur på Geilo i vinter og gikk på ski. Dette var første gang Coira og Saga har forsøkt å trekke oss på ski….
Det gikk veldig bra med Saga, hun tok det med en gang, litt verre med Coira – hun stoppet opp hver gang det ble litt motstand i selen. De er jammen to helt ulike hunder…..

Her hjemme har vi hatt lange perioder med temperaturer mellom minus 10 og minus 20. Coira og Tuva trives godt i kulden, og kan ligge ute i lange perioder. De tre andre har nok syntes at det var litt i kaldeste laget. Saga har ganske kortklippet pels, mens Coira og Tuva har lang pels – og det er tydelig at pelsen gir god isolasjon. På tur har de aldri noen problemer, og vi har putter ikke på dem noe ekstra dekken.

Coira har også blitt røntget, og resultatet ble A/B på hoftene, og fri på albuene. Det er gode nyheter. Dessverre er det litt blandet resultat på kullet totalt, med to hunder med C-hofter og to hunder med B/C hofter. En hund har A hofter, og de andre har B-hofter. Alle hundene har 0 (fri) i AD – og det er supert resultat!

I løpet av april håper vi at Tuva får sin løpetid, og da blir det parring. Hun har vært hos dyrlegen og fått sjekket øynene – som var helt fri og friske! Dermed er hun klar for nye eventyr – mer om det senere!

God jul – fra Coira…..Tuva og Saga – gode venner…Fullt av hunder og mennesker på My Dog, GøteborgTuva ble BIRUtstillingens sløyfesamlingTuva, Saga og CoiraMeget avslappet EmmaPå vei hjem fra tur…..

Nå er det lenge siden sist jeg har skrevet noe her.
I forrige innlegg skrev jeg at vi hadde vært på utstillinger, og gjort det bra!
Vi har deltatt på flere utstillinger siden den gang. Coira ble stilt på Jakt og Fiskedagene i august. Der møtte vi en norsk dommer som tydeligvis ikke visste så mye om barbet, siden det første spørsmålet han stilte når vi kom inn i ringen var om “dette var en spansk vannhund”…..
Resultatet av dømmingen ble Exc, noe som jo er bra, men viser at vi har et stykke arbeid fremfor oss med å oppdatere norske dommere på rasen.
Saga ble stilt på NKK sin utstilling på Lillehammer noen uker senere. Her møtte vi Anna Lena Petterson (som driver oppdrett av barbet) med sin Axa, samt en bror av Axa. Saga fikk Exc, men de to andre hundene fikk Cert begge to – veldig bra resultat!
I helgen stilte vi Coira en gang til, på en utstilling arrangert av Norsk Miniatyhundklubb. Hun var den eneste barbeten som deltok. Denne gangen var det en dommer fra Øst-Europa som dømte, og det virket som hun hadde vært borte i barbeter tidligere. Resultatet ble Exc og Cert – og best i rasen! Vi orket ikke å vente i 6-7 timer på gruppefinalene, så vi dro hjem etter at hun var bedømt.

Tuva og jeg har også deltatt på brukshundkonkurranser de to siste helgene. I løpet av høsten har vi trent jevnt og trutt, særlig på lydighetdelen av programmet. Det har gitt resultater, for vi har fått gode poengsummer på lydigheten på begge konkurransene. Dessverre gikk det ikke så bra på spor og felt – i siste konkurranse gikk Tuva av sporet – det har bare skjedd en gang tidligere for mange år siden – på trening! Litt ergelig, for hadde vi fullført sporet så hadde vi rykket opp til klasse B, nest høyeste klasse, og det gleder vi oss til, for her er det mange nye utfordringer på lydighetsdelen. Men vi får satse på at vi klarer opprykk til våren, hvis ikke parring og valper kommer “i veien”!

Saga har vært på en uoffisiell test hos Østlie Hundesenter. Testen ble tatt med en stor gruppe instruktører tilstede, og jeg tror nok Saga ble litt preget av at det var så mange mennesker som stod rundt når hun skulle gjennomgå alle delene av testen.
Resultatet av testen er i store trekk at hun er en myk hund uten for mye mot og selvstendighet. Hun er heldigvis ganske skuddfast (skuddberørt). Testen bekreftet vel det jeg trodde jeg visste om henne allerede!
Saga har også tatt HD og AD-røntgen, og resultatet ble B på hoftene og Fri på albuene. Dette er vi kjempeglade for, Saga er en utrolig grei og glad hund med masse potensiale for læring, og et veldig godt gemytt.
I løpet av desember skal Coira også røntges.

Til helgen skal Tuva stille på Dogs4All i Lillestrøm. Det er årets siste utstilling her i huset, og snart er treningssesongen også over for i år. I januar skal vi trene en dag i uken inne i en hall, og da blir det spesielt fokus på å få Saga opp på et lydighetsnivå som gjør at hun kan stille i klasse D i brukshund i løpet av neste sesong.

Da gjenstår det bare å ønske alle en god uke.

14 og 15 juli var Coira og Saga på sine første hundeutstillinger. Utstillingene var på Vålerbanen, bare 10 minutters kjøretur fra oss. Siden begge hundene stiller i samme klasse valgte jeg å vise dem hver sin dag, med hver sin dommer.
Lørdag var det Saga som skulle i ilden. Heldigvis stilles Barbetene vanligvis tidlig på dagen, så også denne gangen – så klokken 9.00 satt vi ved ringen. Denne gangen var også Myntehagens kennel deltaker med sin Axa – som stilte i Unghundklassen. Saga stilte i Juniorklassen.
Saga oppførte seg pent i ringen, ikke veldig preget av all ståhei og andre hunder, og syntes det var helt greit at dommeren sjekket henne grundig både foran og bak!
Dommeren var norsk, og jeg er litt usikker på hvor mange barbet han har bedømt tidligere, men resultatet var at Saga fikk Exc og CK.
Så var det Axa som skulle bedømmes. Hun fikk også Exc og CK. Dermed bar det inn i ringen med begge hundene for å finne ut hvem av dem som stakk av med CERT og BIR! Dommeren likte krøllete, rundt hode, og dermed var det Saga som trakk det lengste strået på denne utstillingen!
På ettermiddagen reiste vi tilbake til utstillingen og deltok på gruppefinalen. Der var det bare 4 hunder i gruppe 8; en lagotto, en spansk vannhund, en protugisisk vannhund og Saga. Her endte Saga opp som nr 4, men med tanke på at hun er kun ett år gammel og en ukjent rase, så er det ikke så merkelig.
Her er kritikken til Saga:
Under mid. stor. Meget godt hode, rundt og bredt. Prima pigment. Krøllete pels. Utm bevegelser og temp.

Dagen etter var det Coira sin tur, nybadet og nystriglet. Denne gangen var det en tysk dommer som tydligvis hadde dømt barbeter tidligere. Denne gangen stilte Coira alene, det var ingen andre barbeter påmeldt.
Kritikken til Coira ble som følger:
10 m old
Impr. young bitch
EX. breedtype
Typ head and expr
Ex ang & dev body for her age
Ex topline & tailset
Ex coat text. Corr color
Moves with a lot of drive

Det ble Exc og CERT, samt BIR for henne også!

Også her deltok vi i gruppefinalen og her kom Coira som nr 3 – hun slo den spanske vannhunden!

Ellers har vi det varmt som de fleste andre her i landet, flere dager har vi hatt over 30 grader og lite vind. Vi prøver oss på noen korte turer i skogen, ellers blir det stort sett bading i Glomma. Lydighetstrening og sporsøk har det blitt lite av!

Vi hadde dog et par dager tidligere i sommer der vi deltok som medhjelpere for 4 stk som skulle avslutte eksamen som trinn 2 – instruktører i bruks. Det var både morsomt og lærerikt. Saga ble med en av klubbmedlemmene for å gå spor. Hun er blitt utrolig flink til å gå spor på så kort tid, og hun brydde seg overhode ikke om at det gikk en annen person bak henne. Jeg hadde med meg Coira. Hun har ennå ikke fått sansen for å gå spor, så den stakkars instruktør-eleven måtte bruke masse fantasi og oppfinnsomhet for å finne ut hvordan vi kan få Coira til å forstå hva spor er. Vi fikk noen gode råd og tips, og får jobbe videre med henne når bare varmen gir seg litt!!
Tuva var med på rundering. Vi har jo gått et kurs, så litt kunne vi fra før, men hun begynner å få litt tak på hva det dreier seg om. Vi har funnet ut at vi skal trene litt mer på det utover høsten.
Emma gikk også spor sammen med en av våre venner og imponerte stort! I brukshundmiljøet er det stort sett schæfere, bordercollie, rotweiler og andre større hunder spm deltar, så alle stusset nok litt da Emma kom! Men hun er superglad i å gå spor, og gjorde alle fordommer til skamme!

Myntehagens Axa og Åbyfjordens Gilda (Saga)Saga; Exc, CERT og BIRRevulens Coira: Exc, CERT og BIRRevulens Coira ble nr 3 i gruppefinalen…….

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Sist gang var rett før påske, mens det enda var full vinter. Påsken ble som tenkt, skiturer og mer enn nok snø! Og snøen ble liggende lenge i år – først i mai begynte den å forsvinne.

Første helgen i mai var det eksamen, og nå er jeg ferdig utdannet NKK hundeinstruktør trinn 1 – det er jeg glad for!

Kristi Himmelfartshelgen var vi i Tiveden, Sverige på 10 års jubileum for den svenske barbetklubben. Der møtte vi Chia (en av Tuvas valper, Revulens Chiba som flyttet til Sverige) med familie, samt en hel gjeng med barbet-eiere og deres hunder. Det må ha vært minst 40 barbeter samlet, og det var veldig interessant å studere hvor ulike barbetene er både i størrelse, pelsstruktur, farger og lynne. Vi traff også Jill og Lasse, Åbyfjordens, som jo er oppdretter av både Tuva og Saga, og vi møtte flere av søsknene til både Saga og Tuva.

Vi traff også de som sitter i styret i barbetklubben og som gjorde en fenomenal innsats for at vi skulle ha en hyggelig helg sammen. Når vi en vakker dag blir så mange barbet-eiere i Norge at vi kan danne vår egen raseklubb her, så blir det fint å kunne ha den svenske klubben å støtte seg til!

Tuva og jeg har gått på runderingskurs. Rundering er en konkurranseform som går ut på at hunden skal søke ut ca 50 meter på hver side av en grunnlinje som kan være 3-400 meter lang. Ute i skogen ligger det to-tre figuranter (mennesker) som hunden skal finne. Når hunden har funnet personen skal den løpe tibake til føreren med et såkalt “bitt” i munnen som forteller føreren at hunden har funnet en person. Så skal hunden og føreren gå ut i skogen og hente figuranten!
Både Tuva og jeg er nybegynnere, og det var morsomt å se hvor raskt Tuva skjønte hva hun skulle gjøre, men det krever mye trening før vi kan si at dette er noe vi behersker!!!

Vi deltok også i en sporkonkurranse i slutten av mai. Tuva gikk et perfekt spor og fant alle 6 pinnene som var lagt ut – det er første gang hun har klart det! På lydighetsdelen gikk det ikke fullt så bra. Som jo alle vet har vi hatt det usedvanlig varmt, og jeg tror det plaget henne en del. Hun gjorde så mange rare ting som hun normalt ikke gjør; nektet å legge seg, la seg når hun skulle sitte osv! Så det ble lav poengsum på denne delen. Men vi får trene aktivt i sommer og satse på nye konkurranser til høsten.

I juli skal vi delta på utstilling med Coira og Saga – det blir spennende å se hva dommerene sier. Coira er jo veldig ung ennå og ganske forsiktig, så vi får håpe at hun ikke synes at det blir for skummelt å være i utstillingsringen.

Busy Spring
It has been a while since I wrote anything here, not since Easter! It has been a stange spring here with a lot of snow that did`nt disappear until 2. week of mai, and then summer came! The last month we have had 25-30 degrees every day without any rain! Luckily we have Glomma, the river – and every day the dogs take several trips down to the river just to cool down.

In mid May we went to Sweden to celebrate the 10th anniversay of the Swedish Barbet Club. For us it was so nice to meet other barbets and their owners, and I think it was more than 40 barbets all together – and that is more than we have in total in Norway!

Tuva and I have participated in a tracking competition. Tuva did a perfect track, but the obedience part did`nt go that well. I think the heat was to much for here, or she felt that I was a bit nervous! But we will train more during the summer and participate in new competitions in autumn!

In July Coira and Saga will participate in a dog show for the first time. It will be interesting to see whet the judge has to say about them.

Pictures from Tiveden:
Coira og søsteren Chia sammen med “brødrene” til Chia

Sist helg var det 26 kuldegrader da jeg stod opp……de siste dagene har vi hatt plussgrader om dagen, men ned i minus 8 om natten. Dette kan bli en lang vinter

De siste par månedene har det vært mye hund og hunderelaterte aktiviteter. Svein Erik og Saga har fullført bronsemerke/appellmerkekurset. Saga ble ganske god på mange av de ulike øvelsene som inngår, men ikke så dreven at hun klarte merket! Hun var jo knapt fylt 7 mnd når de starter – kanskje litt i tidligste laget. Men trening gjør mester, så vi fortsetter å trene…..
Parallelt med at SE gikk på bronsemerkekurset trente Emma og jeg på de samme øvelsene her hjemme, så da selve “eksamen” ble arrangert deltok vi også. Emma er jo akkurat fylt 2 år og synes det er kjempegøy å trene, så vi klarte kravene og fikk overlevert vårt bronsemerke!!
Hundeklubben har leid en innedørshall i vinter, så fra januar og frem til midten av april trener jeg der to kvelder i uken. En kveld er det agilitytrening og der er jeg sammen med Ida. Hun og jeg tok et grunnkurs for noen år siden, og for å ha noe å gjøre mens det er snø ute prøver vi oss på agility. Ida er ikke av de raskeste (for å si det mildt), men vi har jo ingen planer om å komkurrere, bare ha det gøy.
Den andre treningkvelden er det lydighetstrening, så da er Tuva hovedhunden som får være med. Etterhvert har også Emma og Saga fått sin tilmålte tid der også – for å videreutvikle lydigheten de holdt på med for å få bronsemerket.

Coira er med på miljøtrening hver mandag (når det ikke er for kaldt) – den foregår utendørs. Coira er superentusiastisk når vi jobber, men trenger tid på å bli fortrolig med nye hunder og nytt miljø.

For å toppe det hele er jeg med som instruktør på valpekurs hver tirsdag – så 4 kvelder i uken er det full rulle.

Jeg er også i gang med kurs for å bli NKK instruktør. Det går over 4 helger, jeg er nå halvveis, og håper at jeg klarer de teoretiske kravene. I tillegg til dette teorikurset må man ha en del timer med praksis, samt gjennomført et visst nivå på konkurransekrav med egen hund. Praksis og konkurransekravet er i boks, nå må jeg bare bestå den teoretiske eksamen en gang ut i mai!

Nå er det snart påske. Vi skal være hjemme denne påsken. I tillegg til våre egne 5 hunder har vi også Fia (datter til Ida) her i pensjon i 3 uker, så det er en skikkelig gjeng her nå. Det er definitivt ikke noen fare for at skiføret forsvinner før påsken er over, så planen er å kose oss i nærmiljøet – gå på ski, ha noen venner på påskemiddag og rett og slett kose oss. Kanskje legger vi inn noen timer med hundetrening i hallen også – hvis været blir litt kjedelig!

Ønsker alle en riktig god påske.

Ida i treningshallen – for å trene agility!Emma klarte å ta bronsemerke…..Saga er nå snart 9 mnd gammel og Coira er 6 mnd gammel – foreløpig er det ganske forskjell på størrelsen! Saga er 53 cm høy, Coira er 45,5 cm høy

Her har vi hatt den mest snørike vinteren vi har opplevd siden vi flyttet hit i 2012. Temperaturen er ikke så unormal, de fleste vinterene vi har bodd her har vi hatt perioder med minus 20. Siden vi bor i innlandet oppleves det ikke så kaldt som om vi hadde bodd i mere kystnære områder.

Hundene koser seg. Tuva ligger ute i timesvis og koser seg selv i den strengeste kulden – skulle tro hun hadde noen dråper polarhund i seg!
Emma har også en utrolig god pels når det gjelder isolasjon. Jeg ville trodd at en hund som er utviklet på Cuba skulle fryse mer, men det virker som om pelsen isolerer like godt for kulde som for vame.
Ida har også en god pels, men hun er varmekjær, og trives godt foran peisen – og blir gjerne med Svein Erik inn i badstua om anledningen byr seg!!
Saga og Coira har jo enda ikke utviklet voksen pels så de må vi passe litt bedre på.

Jeg opplever at Coira frøs mye hvis hun var i ro. Dermed tok jeg liksågodt frem maskinen og klippet henne ned – medhårs. Da satt hun igjen med ca 16mm lang pels, og nå etter ca 10 dager begynner den å krølle seg litt og det virker ikke som om hun fryser like raskt. Hun får ihvertfall ikke like mye snø som fester seg i pelsen, og den virker jo nedkjølende i seg selv – så kanskje er det forklaringen.

Ellers trener vi litt med alle hundene, og vi ser en progresjon. Problemet med fem hunder er at alle vil være med på moroa, så når vi trener her hjemme er det alltid noen hunder som må vente på sin tur….noe som fører til mye klaging og syting!!

Vi har også vært på vår første weekendtur denne helgen, til Geilo med alle fem hundene. Det merkes at vi er blitt flere. Nå ligger det tre hunder i bagasjerommet og to hunder i bur inne i bilen noe som fører til vesentlig reduksjon av bagasjeplass – og dermed blir det et strengere regime på hva man kan ta med seg av unødvendigheter!

Det er også innført ekstraordinær båndtvang i kommunen pga snø og ville dyr. Her vi bor er det så mye snø nå at det eneste vi kan gjøre er å gå på skiturer eller gå langs hovedveien – noe som ikke er aktuelt – og livsfarlig med de høye brøytekantene. Det er litt vanskelig å gå med fem hunder i bånd på ski – særlig fordi Saga og Coira er så unge at de bør slippe den belastningen. Dermed er vår løsning akkurat nå å gå med dem løse på ski ute på jordene rundt huset. Da har vi full oversikt over elg og rådyr, og hundene får sin mosjon.

Here we have more snow than we have ever had since we moved here in 2012. It is cold, often between minus 12 and 24 degrees. We often have cold periodes during the winter so that is not so unusual.
The dogs, especially Tuva loves the snow and cold. She can stay outside laying in the snow for hours. Even Emma is doing fine, I really thought that a dog bred in Cuba was made for warmer climate but apparently the fur also isolate just as good for cold as for heat.
I have cut down Coiras puppy-fur down to 16mm. Now the curls are starting to come, and it looks like it isolate better, and it does not get so much snow hanging in it.
We have been on our first weekendtrip with all the 5 dogs. I can notice that Saga and Coira is starting to get bigger. Now the 3 barbets are laying in the back of the car, and Ida and Emma is in a cage in the backseat. No room for much luggage!!
Coira before cutting the puppy-furAfter!SagaTuva – not so easy to see the difference between Saga and Tuva anymore! Ida and Coira after a long ski trip! Good friends.

Ja nå er det nytt år og nye muligheter!

Vi feiret en hyggelig jul og hadde en fredelig nyttårskveld uten for mye
raketter og smell. Ida er ikke glad i fyrverkeri og skudd, og blir lett litt
stresset og vil gjemme seg så langt vekk som mulig. Tuva var litt preget,
valpene og Saga var oppmerksomme og nysgjerrige, mens lille Emma helst ville
sitte innenfor verandadøren og titte på fyrverkeriet – de er veldig
forskjellige!!

4. januar ble lille Viima hentet av sin nye, finske familie.
De kom med bobil og kjørte 160 mil fra Rovaniemi til Elverum…..og så samme tur
tilbake! Lang og anstrengende reise, spesielt på denne tiden av året med is og
snø. Siden de var nødt til å kjøre via Sverige måtte vi ta en tur til dyrlegen
for å få tatt ”reveorm-pille” på Viima dagen før hun skulle hentes. Viima har
aldri vært så glad i bilkjøring, hun ble lett bilsyk, og når hun ikke kastet
opp så siklet hun voldsomt. Derfor var jeg veldig spent på hvordan turen til
Finland ville være for henne, men heldigvis gikk det mye bedre enn fryktet.

På grunn av valpekullet til Tuva og julefeiring så har vi
tatt litt ”ferie” fra hundetrening, men nå er vi så vidt i gang igjen. Svein
Erik har begynt på bronsemerkekurs (lydighet) med Saga og jeg har begynt å
trene brukshundlydighet med Tuva igjen. Lydighetstrening er litt som ”ferskvare”,
så vi har gått noen skritt tilbake i øvelsene og bygger opp pent og pyntelig
igjen. Ida har en tendens til å havne mellom to stoler her, ikke er hun valp
som trenger oppmerksomhet, og ikke er hun glad i spor og felt. For å bøte på
dårlig samvittighet har jeg meldt oss på innetrening i hall der vi skal more
oss med agility en gang i uken. Ida synes det er morsomt, så da får vi se om vi
klarer å bli litt samkjørte på banen. Vi gjør jo dette bare for moro skyld,
ikke for å konkurrere.

Emma og jeg trener hjemme på alle øvelsene som inngår i et
bronsemerke, og målet er å klare å gå opp til merket samtidig med at Saga og
Svein Erik skal gjøre det, om ca 7 uker! Vi har et stykke igjen, men det er
fint å ha et mål.

Lille Coira får stort sett sosialiseringstrening og så
holder vi litt på her hjemme med Sitt, Dekk, Bli….. Båndtrening blir det lite
av – når vi er på tur går hun stort sett rett bak oss, og virker lykkelig med
det!

Ellers virker det som at alt går bra med valpekullet til
Tuva bortsett fra en valp som allerede har blitt operert i bakbeinet. Bare noen
uker etter at den forlot oss oppdaget eierne at den haltet litt etter å ha
ligget i ro. Etter diverse runder hos dyrlegen ble det konstatert Patella
Luksasjon, noe som er ganske uvanlig på større hunderaser. Forenklet sagt er
patellaluksasjon (PL) en tilstand der kneskålen ikke ligger på plass, men sklir
ut av kneleddet. Det finnes mange grader av dette og er et sammensatt problem,
men fordi man anser at det kan være arvelig skal man ikke bruke hunder som har
PL i avl. Valpen er operert, det er laget et dypere spor i kneleddet slik at kneskålen
skal holde seg på plass, men nå følger det en lengre periode med rekonvalesens
og opptrening. Så får vi bare krysse fingrene for at operasjonen var vellykket
og at valpen blir frisk og rask igjen.

Jeg har brukt tid på å finne ut om dette er et kjent problem
hos barbet, men så langt har jeg ikke hørt om en eneste barbet som har hatt PL.
Et par av oppdretterne i utlandet jeg har vært i kontakt med har aldri hørt om
problemstillingen. Ingen av avkommene til mor og far til Tuva eller avkommene
til Ollie har fått det (totalt nesten 100 avkom), dermed virker det så langt
som at dette ikke er en defekt som rasen sliter med, men mer en uheldig
hendelse. Det er ikke dermed sagt at vi ikke må holde dette under oppsikt
fremover.

New Year –
New opportunities!
We had a lovely Christmas, and a peaceful New Year celebration, without too
much firework and noise!
4. January Viima met her new family for the first time. They came in a
campervan 1600 km from Rovaniemi, Finland, to us here in Elverum. A long trip
to make in January with a lot of ice and snow!
Viima is carsick, so I was a little worried about the long trip home, but it
turned out well!

Now when
all the puppies have “left the building” we have started training our dogs again. Erik
has taken Saga to an obedience course, I train Ida in agility and Tuva in sport
dog obedience.

Our little
Coira is still in her early days when it comes to learning obedience, right now
we just try to teach her some house-rules and normal dog behaviour!

All the
puppies are doing fine with their new families. One puppy has unfortunately being
diagnosed with Patella luxation (PL) and has had an operation. The surgery has
gone well so far, but it is going to take weeks and months with rehabilitation.
Hopefully everything goes well – we keep our fingers crossed.

I am in the
process of finding out if PL is a problem among the barbets. So far no one
knows of any other barbet with PL, so hopefully this puppy is an unfortunate
mix of coincidences. But we have to take it seriously and keep an eye out.

Cintra, now called Viima with her new family Sari and Roni
Saga begynner å bli en stor hund på 6 mnd, 53cm høy og ca 19 kgTuva bryr seg lite om snø og kulde / Tuva loves snow and cold weatherEn rask tur inn for å si hei! / A quick trip in to say hello!Tuva and EmmaCoiraCoira on her first, short skiing-trip Coira har vært med på sin første, korte skitur i strålende vintervær

Tiden går utrolig fort når man har det gøy – og mange hunder! De tre små valpene har skutt i været og veier snart 10 kg….De har vært hos dyrlegen og fått vaksiner, og Viima har også fått sin rabiesvaksine så nå er det bare tiden det står på før hun kan komme inn i Finland og møte sin nye familie.
Embla har også reist til min navnesøster Berit, og tilbakemeldingene der er at Embla trives som en fisk i vannet og taklet overgangen fra vår store flokk til å bli midtpunktet i tilværelsen på en utmerket måte!!
Her har vi hatt det friskt og kaldt de siste ukene med mange dager mellom minus 15 og 20 grader – det er nesten sånn at når det bare er minus 4 grader så føler vi det nesten plagsomt varmt, hahaa!
Hundene koser seg ute, og det virker ikke som om kulden er noe å bry seg om!

Nå er vi snart klare for julehøytiden, det meste er gjort her hjemme, det som gjenstår er julevasken på alle de små søte….6 runder i dusjen skulle føre til at jeg også er ganske juledusjet og ren til jul!

Ønsker alle sammen en riktig God Jul, en fredelig Nyttårsfeiring og et Godt Nytt år !

Time flies when you have fun – and a lot of dogs!
The 3 puppies grows, and are now close to 10 kg. They have been to the vet for their 12-weeks vaccine, and Viima has also had her rabiesvaccine, so in a few weeks she is ready to leave for Finland and her new familiy.
Embla has left to my namesister Berit, and the report is that she enjoys her new life!
Now we are ready for Christmas, most work here is done, but tomorrow all the dogs are going to have their Christmaswash in the shower – six times for me in the shower should meen that I also will be ready for celebration!!!

Merry Christmas and a Happy New Year

Tiden flyr, og jeg har hatt dårlig samvittighet for at jeg ikke har skrevet noe her på lenge…..
Men mye har skjedd de tre siste ukene. 5 valper har reist til sine nye familier, og ut fra tilbakemeldingene virker det som om de fleste har slått seg til ro og stortrives, både valper og de nye familiene…..

Her sitter vi igjen med tre valper. Coira (den hvite valpen) skal vi beholde selv. Så har vi Cintra (svart, og har fått navnet Viima) som skal til Finland. Finland har definert Norge som et land med fare for rabies, og dermed må hun få en rabiessprøyte før hun kan tas inn til Finland. Viima kommer til en familie som har to barbet fra før, og har store planer om å bruke Viima på andejakt. Det blir spennende å følge med på. Man kan ikke ta rabiessprøyte på en valp før den er 12 uker gammel, og så må det gå 21 dager etter at vaksinen er satt før den kan tas inn til landet. Med andre ord så kommer Viima til å være hos oss til i begynnelsen av januar.

Coco (brun) har fått navnet Embla. Hun skal til Vestfold. Coco skulle egentlig til en annen familie, men der ble det alvorlig sykdom så vi måtte snu oss om og finne en annen eier. Heldigvis løste det seg veldig greit og raskt, men ny eier er midt i en flytteprosess og dermed blir Coco hos oss frem til rett før jul – litt av en julepresang til ny eier

I tillegg har vi jo Saga, som ikke er så gammel – 5 1/2 mnd bare…., men hun er et unikum! Hun er lettlært og rolig, og utrolig snill og tålmodig med valpene. Hun ble (heldigvis!) romsren etter noen få uker, i motsetning til valpene som fortsatt helst går inn for å legge “store forretninger”!

Det sier seg selv at det blir mye jobb med 3 små og en eldre valp, men vi prøver å få lagt inn noen “opplevelser” hver dag slik at de skal få sosialisert seg, og få oppleve nye miljøer.
De har kjørt bilturer, vært i sentrum av Elverum, vært flere ganger i skogen, vi trener inn SITT, og prøver oss på korte turer i bånd. Innkalling er en kontinuerlig prosess, og vi forsøker også å få til individuell trening på “romsrenhet”. De er veldig enkle å klippe klør på, ligger helt stille i fanget mens prosessen pågår. Vi har også trent korte økter på stellebordet – det er fortsatt ganske skummelt!

Saga skal på “videregående” valpekurs etter jul, enten med meg eller Svein Erik. Da er hun gammel nok til å trene enkle momenter i lydighet. Foreløpig trener vi her hjemme, mest i stuen siden det er så kaldt ute for tiden. Båndtrening må vi trene ute, og det begynner å bli bedre, men vi har fortsatt et stykke igjen før hun har helt teken på det – mye hopp og sprett ennå!

Vi er også spent på Coira. Hun er en veldig grei hund som har mye oppmerksomhet på oss og som er flink til å resonere seg frem og forstå ting.

Alle hundene sover inne på vårt soverom! Det vil si 7 stk! Det går forbausende greit, og valpene sover frem til nærmere 6.30 hver morgen. Da får de seg en tissetur før vi legger oss igjen og sover litt til!

It has been a while since last time I wrote something, but now 5 more puppies has left us. Now we just have 3 left!
Coira (the white one) is staying with us. Cintra (black) goes to a new family in Finland. Her new name is Viima. Viima is going to a family with two other barbets, and the plan is to use her for hunting ducks. To be able to import a puppy to Finland from Norway it needs to have a rabiesvaccine, so Viima is staying here until first week of January.

Coco (brown) is going to stay with her new owner, that has given her the name Embla. Emblas new ower is right now moving from one place to an other, so she stayes here until a few days before Christmas.

It is no doubt that having 3 puppies is a lot more work than just one! And on top of that we have Saga, she is now 5,5 month old! But we spend a lot of time on the puppies, that is one of the reasons that there has been less writing here!
They have been on short trips in the car, walking in town and the forrest, trained to walk on leash, come when called upon, staying on the groomingtable etc….things that are useful for later!
All the puppies love to be outside. The last periode it has been very cold, but it does not seem to bother them a lot as long as they are running around, playing.
Cher (new name is Tale) with BeatheChiba (new name is Chia) with Eskil, Valle, Merit and ChristianChivas (new name is Alfred). New owners are Christina and Dag.Cuba (new name is Toby) with Emi, David, Roci and OlavCindy (new name is Luna) with Frida and MortenSaga er fortsatt en del større enn valpene….Saga is still taller than the puppies!Første gang ute i skikkelig snøvær….first time out in real snowy weather…På tur i kulden med hjemmestrikkede dresser (egentlig laget til Emma). Out for a walk in the cold with home-knitted suites originally made for Emma!Cintra – her new name is Viima, and is moving to Finland (Suomi)in JanuaryCoira is going to stay here!Coco, new name Embla is staying with us close to Christmas…..Saga – 5 1/2 month old – loves the snow!

Ja nå er det bare 8 valper igjen….Cava har fått ny familie og reist avgårde. Det er nesten litt symbolsk – hun var den første som ble født og den første som reiser hjemmefra. Hun har kommet til en stor og hyggelig familie som har tatt varmt i mot henne.

På fredag var vi på veterinærbesøk med hele gjengen. Bilturen gikk overraskende bra. Etter 5 minutter var det stille i bilen, og det varte hele turen. Alle valpene fikk sine vaksiner og ble chipmerket. I tillegg ble det tatt blodprøver av alle valpene som er sendt til Universitetet i Helsinki, Finland. Forhåpentligvis blir de brukt til forskning som kommer rasen til gode.

Valpene har også blitt bedre kjent med en av kattene våre, Morild. Hun har stålkontroll på hunder i de fleste situasjoner. Hun kan stå helt stille mens alle valpene kommer stormende mot henne. Så gjør hun en liten bevegelse og alle bråstopper og bare stirrer på henne.
Hun kan også ligge på en stol og når en valp er litt for nærgående så tar hun frem en pote (uten klørne ute) og gir den en dask på snuten – så var den saken løst!!

Emma har også tødd litt opp. Valpene er nå i ferd med å bli større enn henne, men hun gjør så godt hun kan med å sette seg i respekt! Ikke alltid lett med flere valper som biter seg fast i pelsen hennes og river og sliter…..

Vi har vært en tur til i skogen, og alle valpene er ute i hagen flere ganger pr dag. De har også fått sin individuelle tur med innlagt trening i å gå i bånd. Det går ganske greit her hjemme, men jeg tror det blir en større utfordring når valpene kommer i mer urbane strøk!

I løpet av helgen skal 4 valper til komme til sine nye eiere….

Now the puppies are more than 8 weeks old, and the first one has “left the building!. It is Cava – she was first born, and the first to leave us!

On Friday we went to the vet and had the vaccine and microchip done. It is a 20 min drive, and after 5 min they were all quiet…..and they stayed quiet for the hole trip!

The puppies are now familar with one of our cats, Morild. She is 8 years and very used to dogs in all ages and size. She has full control over the puppies. If th puppies try to hard to be friendly she just hits them over the nose with her paw (no claws) – and “problem solved”!

Our little Emma is struggeling with the puppies. She is more friendly, but it is not easy when 4 puppies are hanging in her fur, pulling and biting……

We have been out in the forrest again, and they are outside in the garden several times each day. It is cold, from zero to minus 6 degrees, but it does not bother them as long as they are running and playing.

During this weekend 4 more puppies are leaving us…..
Cava med ny familie, Anne-Iren og Håkon / Cava with her new familyUt i skogen / out in the forrestCoco i skogen/ Coco in the forrestCintra slapper av /Cintra is having a napMorild med stålkontroll på valpene /Morild and the puppies..Noen ganger er det godt med et fang å sitte i…./sometimes it`s nice to have a safe place to sit in!Emma setter seg i respekt /Emma demands respectOg så er det tid for litt kos / and sometimes it`s good to be nice!Ute i kulden /out in the coldCintra, Coira, Cher og Chiba

Tiden går så fort, nå er det under en uke til den første valpen “forlater redet”. Den siste uken har det vært full rulle her.
Vi har hatt besøk av flere valpekjøpere, familie og venner. Vi har hatt besøk av Jill, Åbyfjordens kennel som er oppdretter av Tuva og Saga og hennes mann Lasse. De hadde med seg sine fem hunder, så totalt var vi 18 hunder her i tre dager! Da var det liv!
Så valpene har fått god sosialisering når det gjelder å hilse på fremmede mennesker og fremmede hunder. De har også vært ute flere ganger pr dag i kortere perioder. Vi har hatt temperaturer fra minus 2 til pluss 5 her, så det er begrenset hvor lenge de kan være ute omgangen. Det virker ikke som om det kjølige været plager dem, de raser rundt i hagen, graver, spiser og snuser – og kommer inn mer eller mindre som små jordklumper….lykkelige og trøtte. De har blitt badet flere ganger, noe de tar med stoisk ro.
Jeg har, sammen med noen gode hundevenner gjennomført en enkel valpetest for å se om den kunne gi meg noen flere ledetråder i jobben med å fordele valpene til sine respektive nye hjem.
Testen viste vel egentlig det jeg trodde fra før – det er små forskjeller mellom de ulike valpene.
Nå er dog jobben gjort – valpene er fordelt til sine nye hjem, og jeg håper alle blir fornøyde med sine nye familiemedlemmer.
I går var valpene på sin første biltur. Jeg tok dem med på en ganske kort kjøretur inn til et skogområde. Der fikk de sitt første måte med furumoer…..De var utrolig nysgjerrige, og nølte ikke et sekund før de fulgte meg et stykke innover skogen. Jeg følte meg som en andemor med ungene i flokk rett bak meg!
I morgen skal vi gjenta både biltur og skogtur slik at de får litt erfaring med å kjøre bil. På fredag er det biltur til veterinæren for helsesjekk og chipmerking.

Here we have had busy days…time flies with visits from the new owners, family and friends. Even Jill from Aabyfjordens kennel has been here together with her husband and 5 dogs. Then we were 18 dogs here all together

The puppies have had good socialization with unfamiliar dogs and people…
They have also been out in the garden, in the beginning they were just outside the door, now they are all over the place….Then they come inside again, dirty and happy. They have had a bath several times already – with no fuzz!
I have now selected the puppies to their new families, and I hope that everyone is going to be happy with my choice.

Yesterday we vent for a drive in the car to go for a walk in the forrest! The walk was about 200 meters in total, but it was a lot to smell and see there.

On Friday we are going to the wet for checkup and Chip.

CavaChibaCherCintraCindyCocoCoiraCubaChivasCoira, Cava and ChibaJill, and a lot of dogs asking for a treatEvita, Sagas motherLitt uvant å sitte i bur! Not used to be inside a cage!Tjoho, bilkjøring er gøy! Going for a drive is superfun!A lot to discover in the forrest……